Seksualitet er en forutsetning for menneskelig eksistens, og derfor også et område som engasjerer både individer, samfunn og ideologiske systemer. Kulturer og religioner rundt om i verden har under menneskehetens historie skapt diametralt forskjellige regler for hva som er anbefalt, akseptabelt og forbudt. Så lenge disse reglene sjelden møttes, var det ikke noe problem for oss i hverdagen.
Men verden har forandret seg, og denne dagen lurer jeg på om det faktisk var de som ikke forsto at det ville få konsekvenser som får problemer. Var det virkelig noen som forventet at møtet mellom verdens mest liberale og verdens mest intolerante holdning til seksualitet skulle gå upåaktet hen? At mennesker som i hjemlandet henretter homofile og dreper sine egne døtre hvis de kler seg trassig eller «forårsaker» en voldtekt, ville bli likeverdige Pride-aktivister når de ankom Norden?
Klokken 01.14 natt til lørdag ble to personer drept og 21 skadet i det som beskrives som «en ekstrem islamistisk terrorhandling» i Oslo. Gjerningsmannen, 42 år gamle iranske Zaniar Matapour, er kjent for psykiatrien, har en lang kriminell historie og har vært kjent som en ekstrem islamist av PST siden 2015. Vi får kanskje aldri vite det eksakte motivet, men Matapour slo til under Pride-uken mot steder som er populære blant homofile, og i skrivende stund er den primære teorien at 42-åringen forsøkte å drepe homofile, eller personer med en positiv holdning til homofili.
I så fall er jeg dessverre ikke overrasket.
Kollisjonen mellom ideologier er tydelig for alle som ser seg rundt i samfunnet. Mens gatebildet i byene våre i økende grad har vært preget av multikulturalisme og islamske budskap i form av religiøse antrekk, har busser og fasader den siste uken blitt dekorert med Pride-reklame med varierende grad av utfordrende grafikk. Det er egentlig bare en gradsforskjell fra det normale, fordi seksualitet og nakne kropper har blitt åpenbare elementer i annonsekampanjer og medieinvesteringer.
La meg ta et eksempel: Alle som går inn på nettstedet til kanalen DiscoveryPlus, møter kategorien «Relasjoner», der det meste ser ut til å handle om sex i ulike former. Noen eksempler på titler er Love in paradise – the Caribbean, Ex on the beach, Love in the jungle og Naked and afraid of love. Eller hva med programmet Good girls’ guide to kinky sex?
Både i Norge og Sverige har kanalen lansert serien Naked Attraction. Programmet sier at det starter der vanlige dater slutter – nemlig ved å se andre mennesker nakne, og basert på fysiske egenskaper velger deltakeren hvem han eller hun faktisk ønsker å date. Kropp og kjønnsorganer analyseres, diskuteres og filmes i nærbilde. Seksuelle preferanser blir behandlet fra et hetero-, homo- og queer-perspektiv. Den eneste regelen som ser ut til å gjelde, er «jo mer sjokkerende, jo bedre».
Satsingen er – selvsagt – oppmerksomhetssøkende fra produksjonsselskapet, et forsøk på å heve seertallene i et samfunn som nærmest er mettet av sex. Målgruppen ser imidlertid ut til å være svært begrenset, og programmene har allerede fått massiv kritikk. Selv om flertallet av svensker og nordmenn har en, i et globalt perspektiv, avslappet holdning til kropp og seksualitet, har vi åpenbart liten eller ingen interesse av å ta del i fremmedes seksuelle fantasier mens kameraet zoomer inn på kjønnsorganene deres.
Men spesielt Naked Attraction er et godt eksempel for å tydeliggjøre kollisjonen mellom ideologier og kulturer.
Vi som fra tidlig barndom har hatt lekekamerater av det motsatte kjønn, som er klar over at det er homofili i de fleste familier, har lært i oppveksten at nakenhet og kropper kan håndteres uten seksuell ladning, vi vet at det vi ser er konstruert. Programmene gjenspeiler ikke vår virkelighet eller våre verdier. Den gjennomsnittlige nordmannen eller svensken er ikke promiskuøs, og bruker ikke livet på å jage seksuelle forhold. Så mentalt kategoriserer vi programmet i «Fiksjon» i stedet for «Relasjoner», og zapper videre.
Men for en person som på samme måte har lært at kvinner og menn må skilles, at hver eneste centimeter av naken hud er en seksuell invitasjon og at det er forbundet med døden å bryte reglene for hvem som har lov til å ha sex med hvem, vil møtet med vårt samfunns «normalitet» være et sjokk. Ikke nok med det: I et segregert samfunn hvor innvandreres kontakter med innfødte (og deres verdier) er få eller ingen, kan hvert Pride-flagg, hvert likekjønnet kyss og enhver nakenreklame gjøres om til et bevis på det moralske forfallet til den sekulære vestverden.
Tilbake til Naked Attraction: Det vi tolker som «fiksjon», kategoriseres av islamistene som hater våre verdier som «dokumentar».
De innzoomede kjønnsorganene i TV-boksen eller Pride-annonsen på Oslos trikker blir da plutselig til bevis på riktigheten av deres egne dogmer: «Slik er de – se hva som skjer når perversjonene får herje fritt! Er dette verdiene våre barn skal ha…?». Fra den overbevisningen er skrittet ikke langt til det punktet at noen, som Matapour, tyr til trusler og vold.
Det som ga ekko mellom fasadene i Oslo lørdag kveld, var derfor ikke bare lyden av skudd fra et automatvåpen, men også lyden av en mislykket integrasjon. Eller den ytterste konsekvensen av multikulturalisme gone rogue.
Det er på tide å innse fakta: Det er tross alt et «vi» og et «dem» – men grensen mellom «vi» og «dem» går ikke mellom etnisiteter, hudfarger eller språk, men mellom ideologier. Vår verden er ikke deres verden. Vårt syn på seksualitet er ikke deres syn på seksualitet. Vår toleranse er ikke deres toleranse. Men fremfor alt: Deres aksept av vold er ikke vår aksept av vold.
Derfor er det på høy tid å påpeke det åpenbare: I århundrer har innbyggere i de nordiske landene kjempet for å få den friheten vi har i dag, en frihet som inkluderer både å leve som åpen homofil og provosere med nakenhet og seksualitet. Alle som søker seg hit, har ikke noe annet valg enn å akseptere vår livsstil – på godt og vondt – eller søke seg et annet sted.
Hadde Zaniar Matapour blitt informert om det i 2015, ville to personer sluppet unna å få livet avsluttet klokken 01.14 lørdag.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
