Godhetsjunkier i arbeid utenfor kysten av Libya. Migranter blir reddet av MSF-SOS Mediterranees Ocean Viking, 18. februar, 2020. Foto: Hannah Wallace Bowman/MSF Handout/Reuters/NTB Scanpix

Ingen kan noe for at de blir avhengige av rusmidler, og alle kan bli hekta – men alle rundt misbrukere må forstå problemet og innrette seg deretter. Rusavhengige mangler selvkontroll, impulskontroll og evne til forstå sammenhengen mellom årsak og virkning, for de er styrt av rusmiddelet i stedet for logikk. Det aller siste du vil gjøre, er derfor å sette en junkie til å styre et land. Men det er nettopp det velgerne i Europa har gjort. Nei, det handler ikke om kokain, men det enda farligere rusmiddelet «Godhet».

Det er sjelden noe vondt i junkier, men det hindrer dem ikke i å såre andre eller skade samfunnet. De vet det er galt å stjele og selge smykkene til mor, men de gjør det likevel. De vet det er galt å såre barna sine og havne på fylla igjen, men de gjør det likevel. De vet det er galt å stjele, rane og deale dop, men de gjør det likevel. For de har ikke kontroll. De selger sin egen boblejakke for neste fix, og tre timer etterpå skylder de på samfunnet fordi de fryser.

Sånn fungerer rusavhengighet: Den kobler vekk alle andre hensyn gjennom en egoistisk trang til å tilfredsstille sitt eget behov. Og man kan på en måte ikke klandre dem, for det de gjør, er hverken logisk, fornuftig eller styrt av faktiske resultater. De er styrt av rusmiddelet, og de klarer ikke stoppe. De må stoppes av nyktre folk.

Misbrukere får aldri nok

Godhets-dopet går rett inn i selvtilfreds-senteret i hjernen og får misbrukeren til å tro at han er smartere og bedre enn alle andre rundt seg, med høyere standarder, moral og innsikt. Det ødelegger impulskontrollen og selvkritikken, og gjør misbrukeren overmodig og gjerne ufeilbarlig.

Akkurat som kokain får godhetsdopet misbrukeren til å stråle ut en selvsikkerhet som det er lett å la seg lure av. En godhetsjunkie frykter ingen kritikere, for kritikerne er jo dårlige mennesker som ikke forstår det som junkien ser som innlysende. Sånn sett fordreier godhet også virkelighetsoppfatningen, og dessverre, som alle andre misbrukere, får godhetsjunkier aldri nok.

Når de ser hvordan samfunnet ramler fra hverandre rundt dem som resultat av deres egne avgjørelser – sånn som i Sverige –, er løsningen aldri å ta et oppgjør med seg selv og egen adferd. Løsningen er alltid å ta mer dop. Mer og mer og mer. For som junkier gjerne sier: «Det får meg til å føle meg lykkelig». Hva andre føler, spiller ingen rolle.

Godhet er uhyggelig vanedannende, og forvrenger virkeligheten 

Godhets-dopet endrer psyken til misbrukerne, slik at avvenning blir svært vanskelig. Misbrukeren blir nemlig 100 % overbevist om at alt han eller hun gjør, er strålende, og det er heller alle andre det er noe galt med. Kritisk tenkning og selvkritikk utviskes, og de føler at «alle» beundrer dem og ser opp til dem, og derfor fungerer heller ikke tall, fakta eller observerbare resultater på dem. Alt preller av – og skulle likevel noe være galt, er det alltid noen andres skyld.

Det er sikkert herlig å leve i villfarelsen at man selv er fantastisk, mens alle som kritiserer deg er ondskapsfulle, hatefulle og brune nazi-sympatisører og whatnot. Jeg har fått noen dugelige doser av morfin opp gjennom livet, og jeg forstår godt at man kan bli hekta på den varme bomullsfølelsen av intens selvtilfredshet – og intenst hat mot dem som kaller deg junkie og vil ta dopet fra deg. Bevares: Vi nyktre forstår menneskelig svakhet. Det handler ikke om dét. Det handler om å få kontroll på samfunnet igjen.

Nyktre folk må redde sine egne samfunn

Samfunnet er 100 % avhengig av at rusfrie mennesker fjerner godhets-misbrukerne fra alle posisjoner og stillinger som innebærer at de har makt, kontroll eller noe å si i samfunnet, og det må skje før de ødelegger enda mer med egoismen sin. Nei da, de trenger ikke tvangsbosettes i Malmö eller Mogadishu som eksponeringsterapi, for man skal ikke være slem mot rusmisbrukere. De kan ikke noe for at de er som de er, og gjør som de gjør – men de må konfronteres med misbruket, gis ansvar for det, og settes på plass så de kan få orden på hodet sitt igjen.

Samfunnet må gjøre det krystallkart at det ikke lenger aksepterer misbruk av godhet. Vi må få misbrukerne til å forstå at de stjeler skattebetalernes penger for å finansiere sitt eget misbruk gjennom å invitere lykkejegere, oppheve grenser, betale ut bistand til korrupte regimer, legge ned oljenæringen, lage bilfrie byer, sabotere privatøkonomien til andre mennesker med sinnssyke klimaavgifter og moralisme. Den slags galskap skaper nok en intens godhetsfølelse på kort sikt, men på lang sikt er det en dødsspiral.

Godhetsjunkier vil aldri kontrollere seg selv, de vil kontrollere alle andre 

Ifølge disse misbrukerne er Norge verdens skitneste nasjon, bestående av kyniske søplegjøker, skyldige i rasistisk hvithet og kolonial utnyttelse, og indeed: Jorden vil gå under hvis de ikke får bestemme over alt og alle, og får enda mer skattepenger å sløse bort på villfarelsene sine. De har mista det helt. De er helt hemningsløse, og misbruket sprer seg, dessverre. Det må stoppes.

Rus kan naturligvis være herlig, det, men det er ikke ekte. Det blir for enkelt, for grunt og for kortsiktig. Fint i små mengder til riktig tid, men misbruk leder aldri til noe godt. Det er dyrt og farlig å være junkie, og de ødelegger for andre mennesker. Derfor er jeg ikke misbruker av noen rusmidler, aller minst godhet. All kontroll starter nemlig med å kontrollere seg selv.

Godhetsjunkier vil bare kontrollere alle andre. De lider av rus-induserte vrangforestillinger og må stoppes av nyktre folk. Du kjenner sikkert én eller flere i ditt nærmiljø eller på jobben. Du ser dem ofte i media, på tv og på talerstoler. Bli med og stopp dem. Rist dem tilbake til virkeligheten.

Ikke med samtale, debatt og puselanke, men med intervensjon, krav, fasthet og avvisning, så fornuftige, rusfrie mennesker kan styre samfunnet igjen. Bare slik kan vi unngå det som skjer i Sverige, Frankrike og ved den greske grensen.

Kjøp Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!