Sakset/Fra hofta

Migranter fra Mellom-Amerika med støttespillere på grensegjerdet mellom USA og Mexico ikke langt fra San Diego den 29. april 2018. Foto: Lucy Nicholson / Reuters / Scanpix.

 

Idag ser vi konsekvensene av at USAs kontrollerer sine grenser. Slik Norge også gjør. Ikke alle mener vi skal ha grenser eller kontrollere dem. Det er alltid sjokkerende å bli konfrontert med verdens urettferdighet.

Noen mener at det er galt å ha grenser. Det er selvsagt lov å mene.

Noen mener vi ikke skulle ha grenser i det hele tatt. Det er lov å mene.

Men en grense markerer faktisk et rettsbeskyttelsesområde og en beskyttelse av de som er nasjonens borgere. Det vil si at det er staten som ivaretar din rettssikkerhet.
Uten nasjoner – som da innebærer grenser – faller dette bort.

Hvem synes du skal ivareta din rettssikkerhet om vi ikke lenger har nasjoner? Folkeslaget ditt – «svarte» eller «hvite» – hva om du er blandet? Microsoft? Den lokale presten? Bemanningsbyrået du jobber i? Vekterselskapet du har leid inn?

Hva om Vekterselskapet ditt kommer i konflikt med Microsoft eller presten eller folkeslaget ditt – hvem skal løse konflikten?

Husk at det finnes ikke noen nasjon og ikke noe rettssystem.

Når vi har nasjoner må vi også ha grense som markerer hvem og hvilket område nasjonen beskytter. Det fører til at mange som står utenfor nasjonen og vil inn, blir utestengt, slik som i USA – og i Norge. Det er hjerteskjærende.

Det er prisen vi betaler for å ha en nasjon, for å ha domstoler og rettsapparatet til å dømme og beskytte oss. Ikke prester og motorsykkelgjenger, klaner og etniske grupper, multinasjonale selskaper og vakttjenester.

At mennesker blir utestengt fra nasjonene våre er noe må vi se på, og leve med, om vi skal ha nasjoner.

Det er 60 millioner mennesker på flukt i verden idag. I tillegg kommer alle som ønsker seg et bedre liv i et annet land eller annen verdensdel. Det sier seg selv at alle disse menneskene kan ikke bli tilbudt et godt liv i alle andre land og verdensdeler.

Vi er tvunget til å se brutaliteten i øynene. Akkurat som på 70-tallet da vi ble overøst med reportasjer fra sultkatastrofe-områder i Afrika. Det gjorde like stort inntrykk den gangen som bildene av dagens migranter. Det ble sendt penger, gamle klær og tørrfisk og hostesaft til de sultende i Afrika, folk spilte inn julesanger og samlet inn penger.. På den måten flikket vi litt på vår følelse av maktesløshet.

Idag ser vi sannheten om verden på nytt.

Noen nasjoner er attraktive – andre ikke. I noen land er det ordnede forhold og ingen sult.
Vår nasjon er en av de attraktive.

Det er urettferdig og det er hjerteskjærende.

Det finnes løsninger.

Men gråting, sjikane av hverandre, og masseforflytning av mennesker fra flyktningeleire i Afrika eller Midtøsten til tilsvarende flyktingeleire i Norge eller Europa, ødeleggelse av våre egne rettsstater er ikke noen løsning.

Vær så snill å slutt å skrik og spytt på hverandre – se på løsninger i stedet!

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok ̧«Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!