Washington Posts Anne Applebaum gir en meget god fremstilling av hvilke lengsler og ønsker som drev Polen ved det første tilnærmet frie parlamentariske valget 4. juni 1989. Det var samme lengsler som lå bak ukrainernes stemmegivning ved presidentvalget søndag 25. mai: Normalitet. Et ønske om å leve normale liv. Polen er kommet dit. Ukrainerne vil følge etter. Det er det det handler om.

Derfor vil Ukraina inn i Europa.

Men det er ikke nødvendigvis EU eller NATO. Det er det kulturelle Europa, rettssamfunnet og demokratiet ukrainerne vil ha.

Applebaum forstår ikke at EU ikke er ensbetydende med Europa.

Derfor misforstår hun fullstendig det nye høyre som fikk rundt 25 % av stemmene ved valget til EU-parlamentet. For henne blir det stemmer mot Europa, mot de verdiene som Porosjenkos velgere vil ha.

Applebaum synes ikke å forstå at bak kanskje flertallet av stemmene for partier som Front National og UKIP ligger et ønske om å bli lyttet til, om større nasjonal selvråderett, om mer demokrati. Det er de samme verdiene, men på forskjellige tidsakser.

At Applebaum ikke med et ord anerkjenner legitimiteten til EU-skepsisen sier noe om hvor vanskelig det er for amerikanere å forstå de politiske motsetningene i dagens Europa.

Hun banaliserer proteststemmene og forenkler dem.

Men først den først den fremragende beskrivelsen av Polens vei som Ukraina ønsker å følge:

Twenty-five years ago, on June 4, 1989, another election, this one in Poland, also turned out to be a landmark, landslide victory for Europe. Although some of the vote was rigged, every openly contested parliamentary seat was won by a candidate from the democratic opposition. The Communist Party’s last pretense at legitimacy crumbled; Poland’s first non-communist government since World War II came to power.

Also facing financial catastrophe — though fortunately not invasion — Poles then were motivated by the same things as Ukrainians are now. In 1989, if you asked anyone in Warsaw what kind of a country they wanted, the answer was always the same: “normal.” And “normal” meant Europe. Poles wanted European democracy, European capitalism and, eventually, European prosperity. They did not seek alternate models or try to create a “third way” between East and West. They did not want to become Ukraine, floating abstractly in post-Soviet geopolitical space. They wanted to look like Britain, France or Germany.

Men så dukker noe paradoksalt opp:

Ukraine wants in. Poland is relieved to be there. And as for the nations formerly known as Western Europe? Quite a few of them want out of Europe altogether.

Hva kan det komme av? Hva er drivkreftene?

Indeed, on the same day that Ukrainians voted for “European values” — and almost exactly a quarter-century after the Poles voted for “European values” — another landmark, landslide election propelled an unusually virulent group of anti-Europeans into prominence. Millions of French citizens voted the National Front, an anti-European party with anti-Semitic roots, to the top of France’s European parliamentary election list. A few days earlier, millions of British voters opted for the U.K. Independence Party (UKIP), another anti-European organization composed of a charismatic leader, Nigel Farage, and a strange coalition of cranks, cheats and open racists. Dutch, Danish, Italian, Austrian and Hungarian voters sent similarly inclined candidates to the European Parliament, so much so that they may be able to form a full-fledged far-right voting bloc.

Det siste stemmer ikke. Det nye høyre er allerede spredt på flere blokker og vil ikke ha noe å gjøre med hverandre. Applebaum får det til å høres mer truende ut på den måten, imidlertid.

Men det mest urovekkende er at og det endelige bevis på deres udemokratiske natur, er at disse partiene er begeistret for Putin. Her smører Applebaum kraftig på. Det er kun de virkelig høyreekstreme partiene som stiller opp for Putin på den måten hun beskriver, og noen representanter for tyske Die Linke.

Not only do the leaders of these two parties reject “European values,” they also have gone out of their way to declare their solidarity with a man who symbolizes everything that Poles and Ukrainians have been trying to escape. During a trip to Moscow, Marine Le Pen, the leader of the National Front, declared her admiration for Russian President Vladimir Putin’s “patriotism.” UKIP’s Farage has also named Putin as the world leader he “most admires.”Le Pen and Farage aren’t alone in admiring the Russian “model” — corruption, media manipulation, disregard for borders and the rule of law, all included. What Ukraine is desperate to escape, in other words, Europe’s far right is now desperate to become.

Selv en så dyktig journalist som Applebaum kan henfalle til billige retoriske triks: Det er en overdrivelse å si at de har «gone out of their way to declare their solidarity» med Putin, men enda verre er det når hun hevder at det ukrainerne forsøker å unnslippe – korrupsjon, mediemanipulasjon, rettsløshet – er det Europass nye høyre streber etter.

Hva har drevet disse velgerne, hva forårsaket jordskjelvet? Applebaum nevner det blodløse EU og den monetære unionen, og et maktesløst EU-parlament. Men hun forstår ikke eller nevner ikke virkningen av arbeidsinnvandring, masseinvandring utenfra på Europas økonomier. Eller Brusselbyråkratiet og velferdsregler for alle, uansett ytelser. Hun nevner ikke de struktruelle selvmotsigelsene og et EU som er uimottakelig for kritikk.

Hun graver dypere og mener det handler om at folk blir mette av demokrati og ønsker seg noe nytt.

John Adams once wrote that “there never was a democracy yet that did not commit suicide,” and we could be closer to watching this happen than we usually think. Some Europeans are already reaching for the arsenic. The question now is whether the rest can prevent them from swallowing a lethal dose.

Men hvis alle «de andre» skal hindre det nye høyre i å ta gift, må de komme opp med noe annet enn det Applebaum presterer her. Elementær politisk innsikt tilsier at man må prøve å forstå hva som driver velgerne, ikke henge dem ut og snu ryggen til dem.

http://www.washingtonpost.com/opinions/anne-applebaum-europe-is-seeing-a-east-west-clash-of-values/2014/05/30/b3f0d37c-e80b-11e3-afc6-a1dd9407abcf_story.html