Hans Rustad Arne Treholt og Norman Finkelstein som frontfigurer sier mye om Lillehammer Litteraturfestival, og om det litterære Norge. Vi drukner i statsstøttede festivaler, hvor populisme og kommersialisme rår grunnen.
Det litterære Norge fører allerede sin egen form for Frp-politikk, og det helt uten hjelp utenfra. Arne Treholts åpningsforedrag er på et nivå som ikke fortjener offentlig oppmerksomhet, hvis man skal dømme etter kronikken i Aftenposten. Finkelsteins tanker kjenner vi utmerket godt. Det er titalls andre historikere/filosofer som har langt mer spennende tanker å tilby rundt temaet Midtøsten, Israel og den dystre fortid. Hva gjør Finkelstein så fascinerende hvis det ikke er hans sterkt Israel-fiendtlige budskap? Det må være noe en kulturelite liker å høre som gjør at de inviterer ham igjen og igjen. Det er den spesielle formen for vekkelse Johan Galtung har appellert til.
Treholt knyttet tråden til dagens situasjon når han sa at det ble pisket opp en folkepsykose da hans sak pågikk, og at det samme skjer nå med krigen mot terror.
Det spesielle med den selvpåførte Frp-vrien er en forenkling av virkeligheten, samt en sammenligning og likhets-mani: Martine Aurdal og Ny Tid kaller uttransporteringsmottaket på Onsrud for Norges svar på Guantanamo.
Thorbjørn Jagland beveger seg i det samme terreng. Han kaller kritikken av Gerd Liv Vallas sykemelding for en Kafka-prosess. Treholt snakker ikke overraskende også om det samme.
Jagland skriver en ravende kronikk i VG som påkaller «Prosessen» i ingressen, og sier at den ble styrt fra Slottet. Han greier å blande sammen to Kafka-romaner uten å blunke. Det gjør heller ikke VG som slår opp hans synspunkt som en nyhetssak.
En bekjent anfører et interessant poeng: For å vinne oppmerksomhet må Litteraturfestivalen tenke «event». Treholt gjør seg som «event», hvilket all forhåndsomtalen bekrefter. Hvem bryr seg da om substans? Det er effekten som teller. Eneste barometer er suksess.
Litteratur-Norge har oppfylt Siv Jensens innerste ønsker på eget initiativ og trives fortreffelig.
