I Norge blir man tilgitt for det meste. Klassekampens utenriksredaktør Peter M. Johansen bør være avskiltet som kommentator i NRK for en stund, etter uttalelsen om at spanske sikkerhetstjenste selv sto bak bombene i Madrid.

Motiv: Man skulle en gang for alle kvitte seg med ETA. Denne vanvittige teorien presenterte Johansen på direkten i NRKs Frokost-TV fredag 12. mars. Det er såpass graverende at det fortjener å siteres in extenso:

Programleder: «Peter M. Johansen, utenriksredaktør i Klassekampen, hva mener
du?»

Johansen: «Nå vil jeg komme med en sånn uhyrlig påstand jeg, siden alle kort
ligger på bordet, at det finnes en tredje teori: Det at spansk
sikkerhetstjeneste kan stå bak dette her. De har tilgang til det
sprengstoffet som ETA har gjort. Det er kanskje fælt å si det i den sorgen
som Spania opplever, men vi må ikke utelukke det slik det nå ligger an. Og
det henger sammen med den harde linjen som Aznar har kjørt overfor ETA og
alt som har med baskisk nasjonalisme å gjøre. Og den konflikten er jo
skjerpa, ikke bare den radikale delen av den baskiske nasjonalismen som ETA
er det voldelige uttrykket for, men hele det baskiske spekteret av
nasjonalisme.»

Programleder: «Er du ikke ganske langt ute nå når du sier at den spanske
sikkerhetstjeneste kanskje står bak dette massedrapet?»

Johansen: «Jeg legger den teorien på bordet fordi at ingen tør nevne det.
Det går an å bygge opp et politisk resonnement rundt det, nemlig at man er
ute etter å knekke ETA en gang for alle, og restene av baskisk
nasjonalisme.»

Programleder: «Espen Barth Eide, hva tror du om den teorien?»

Barth Eide: «Nei, det tror jeg absolutt ingenting på, det er jeg helt enig
med Peter i at det er en uhyrlig påstand. For det første tror jeg ikke de
ville ha et motiv for dette her, men jeg tror også at det er rett og slett
helt umulig i et moderne demokrati, for det er tross alt såpass mange
mennesker som følger med i hva myndighetene og politiet gjør gjennom
parlamentariske overvåkningskomiteer og sånn, at en slik aksjon ville etter
hvert blitt kjent. Så selv om Aznar mot all formodning skulle ha noen
interesse av noe sånt, så ville man ikke tatt sjansen rett og slett, fordi
den fremtidige opprullingen ville avsløre at det var det, i et land som
tross alt har en pressefrihet og en kritisk presse og et parlamentarisk
demokrati, så det tror jeg nesten vi kan avvise. Men når det er sagt så kan
vi ikke i prinsippet utelukke at det er tredje teorier, selv om jeg ikke
tror spesielt på denne.»

Det er avslørende for Johansens virkelighetsoppfatning at han sier han legger teorien på bordet fordi ingen andre tør gjøre det. Det røper en emosjonell avstand til virkeligheten og et syn på demokratiet som er ganske forskrekkende, selv til den gamle garde i AKP (m-l) å være. Barth Eides tilbakevisning er flau. Bare det å stille opp hypotesen og si at Aznar «ikke tok sjansen» er et særdeles lite heldig ordvalg, for å si det mildt.