Den påtroppende regjeringen vil få vanskeligheter med å innfri regjeringsplattformens minstekrav til karakteren 4 i norsk, engelsk og matematikk hos fremtidige lærerstudenter, skriver VG. To tredjedeler av lærerstudentene som begynte i høst ville ikke ha kommet inn med et slikt krav.

Talspersoner for Høyre og Fremskrittspartiet antyder at kravet bærer bud om hardere krav i fremtiden, selv om det ikke lar seg gjennomføre umiddelbart. Et signal som skal virke motiverende allerede nå.

Men jeg tror det finnes en lærer-reserve der ute som vil søke seg til utdanningen når dette yrket får høyere prestisje og en femårig masterutdannelse,

sier skolepolitisk talskvinne Elisabeth Aspaker (H).

Det er utvilsomt bra å styrke lærerutdanningen, men er det noen automatikk i at det vil gi yrket høyere prestisje? Til det er vel for mye skade skjedd.

Mon tro om det ikke ville hjelpe å gjøre om på en god del av alt det tullet og tøyset som er innført i den norske skolen de siste tiårene? En bra start kunne være en slutt på dokumentasjons-, byråkratiserings- og møteplagen, en gjenreisning av lærerens autonomi og fjerningen av de damoklessverdene av noen paragrafer som henger over lærernes hode og truer med å falle ned ved urimelige klager fra uoppdragne slabbedasker.

Det ville jo ikke forhindre at prestisjen ville forbli svekket i lang tid ennå, simpelthen fordi det er, og i lang tid forblir, så mange lavt kvalifiserte personer i yrket.

På dette punktet kunne regjeringen muligens gjøre bruk av en annen «lærer-reserve», nemlig det store antallet høyt utdannede personer som godt kunne tenke seg å jobbe i skolen, men som enten stanses av formelle krav det går an å fjerne, eller som rygger pga. de ovennevnte plagene.

Et siste tiltak kunne være å lempe noe av oppdragelsesbyrden tilbake på foreldrene, f.eks. ved større bruk av utvisning ved disiplinære problemer.

De blåblå må nok innse at det ikke lar seg gjøre å trylle seg til en bedre skole. Til det er problemene for tett knyttet til den generelle oppdragelsesmessige nødsituasjonen i samfunnet. Mon tro om de ikke ville stå seg på å tale ærlig om hvor dypt man har sunket på dette feltet – og andre felt, for den del –, og at det er et felles ansvar å gjøre noe med det? Så kunne man slippe skoleledere med lojalitet oppover som bruker ressurser på å retusjere sannheten.

Avtroppende statsråd Kristin Halvorsen er imot karakterkravene, hvilket i og for seg er greit nok, men hennes forsøk på tryllekunst er flere hakk dårligere:

Vi ønsker også at fremtidige lærerstudenter skal ha et godt faglig grunnlag, men min strategi har vært å ligge tett på lærerutdannerne for å forsikre meg om at de leverer høy kvalitet.

At en statsråd «ligger tett på» de mange hundre som skal utdanne mange tusen middelmådigheter, det gjør nok susen, gitt.

To av tre lærerstudenter hadde ikke kommet inn med blåblå karakterkrav