Konflikten mellom sunni- og sjia-islam, og mellom sekularister og islamister, eskalerer i Midtøsten, med borgerkrig og øvrig vold/drap som følge. Det hele er den rene kreftsvulst, mener Dagbladets redaksjon.

I Egypt slakter Det muslimske brorskap liberale muslimer og kristne og militæret slakter muslimbrødre, mens de unnlater å bekytte kopterne. I Irak slakter sunni-muslimer shia-muslimer – og kristne – og omvendt, mens det samme skjer i mindre skala i Libanon. Likeså i det borgerkrigsherjede Syria, med den sjiamuslimske sekten alawittene som nok en stridende aktør, mens Hamas går løs på Fatah-tilhengere og liberale muslimer i Gaza.

Dagbladet beskriver situasjonen slik:

I IRAK opplever man daglige bombeaksjoner, og libaneserne frykter at en ny borgerkrig kan være på vei. Den siste uka har vi sett et voldsomt bilbombeangrep mot et av den sjiamuslimske islamistbevegelsen Hizbollahs hovedkvarterer i Beirut og en gjengjeldelsesaksjon gjennomført mot to sunnimuslimske moskeer i Tripoli, blant annet brukt av sunnimuslimske salafistgrupper, som også bekjenner seg til islamismen. Og mens denne «religionskrigen» pågår, sprer al-Qaida-grupper sine fangarmer ut over stadig flere arabiske land, spesielt oppildnet av borgerkrigen i Syria og kaoset i Egypt.

Og hvorfor sloss tilhengerne av de to islamske retningene med hverandre? På grunn av selve svulsten, selvfølgelig:

SITUASJONEN i Midtøsten kan sammenliknes med en aggressiv hjernekreft, på fagspråk kalt glioblastom. Fra en svulst som utvikles over tid, sendes tynne fangarmer inn i friskt vev andre steder i hjernen, og pasienten blir gradvis dårligere. Ser vi på situasjonen i Midtøsten, kan vi som en metafor sammenlikne selve svulsten med Israel-Palestina-konflikten, «alle konflikters mor». Fra denne håpløse striden mellom to folk som gjør krav på samme territorium, har nye problemer og kriger oppstått stadig flere steder. Spesielt de siste åra har situasjonen forverret seg, og man er nå inne i en fase der spredningen ser ut til å gå med hurtigtogsfart.

Å ja, da så. Befolkningene i land hvor storparten hverken kan lese eller skrive – og som regel sliter nok som det er med å fø på seg og sine – går altså løs på hverandre i pur frustrasjon over nettopp Dagbladets hjertesak. Det er en så sannsynlig og treffsikker analyse av situasjonen at det er grunn til å spørre om ikke glioblastomet befinner seg et helt annet sted enn i Midtøsten.