Hizbollah og sheik Nasrallah har erklært den sittende libanesiske regjeringen for å være illegitim og ulovlig. Da de ikke vant frem med krav om større innflytelse, trakk de ut sine statsråder, og kristne allierte slo følge. Idag skulle spørsmålet om et internasjonalt tribunal for å behandle drapet på Rafik Hariri behandles for annen gang. Syria og Hizbollah valgte en direkte og brutal måte å hindre en avgjørelse på: ved ganske enkelt å drepe en ledende statsråd.

Dette er lederens lange hånd. Utad besvergelser om uskyld og sympati med ofrene. Alle vet hvem som gjorde det, men ingen kan si det offentlig. Da risikerer de samme behandling. Jo mer brutal og åpenlys, jo større virkning. Men Bashir al-Assad er ikke like trygg på hånden som sin far. Det lukter regime på hell lang vei. Det gjør ledelsen enda farligere og mer uforutsigbar.

De som kritiserer USA for invasjonen av Irak, bør tenke over alternativene. USAs analyse var riktig – noe måtte forandres fra grunnen av – men fremgangsmåten var feil. Egypt råtner på rot. Mubarak kveler en demokratisk opposisjon. Både i Egypt og Jordan er befolkningen sterkt antiamerikansk, og likevel helt avhengig av amerikansk støtte. Saudi-Arabia har ikke noe svar hverken til sin egen befolkning eller omverdenen. De er sterkt truet av shiaenes nye maktposisjon i regionen.

Det er lang tradisjon for å løse konflikter og problemer med mord og undertrykkelse i Midtøsten. Det er totalt feil å gi USA skylden for alt som går galt. Det er viktig å holde øynene på kampen mellom de som vil ha en utvikling mot demokrati og modernitet og de som vil bruke oljepenger til å trygge makten for en autoritær elite, koste hva det koste vil.