Koalisjonen som har dannet bystyre i Arendal, bestående av KrF, Høyre og Frp, har lagt frem et 40 punktsprogram, hvorav ett tillater forkynnelse med lydanlegg i det offentlige rom.
Det er KrF som har fått gjennomslag for dette kravet.
Trosfrihet. Torsdag la Høyre, Frp og KrF fram sitt politiske samarbeidsdokument, bestående av 40 punkter, melder Agderposten.
Lokalavisen skriver at KrF har fått gjennomslag for to typiske KrF-saker. Det ene punktet går ut på å oppheve forbudet mot høyttalerforsterket forkynnelse i bybildet: «Vi vil arbeide for trosfrihet, også i det offentlige rom. Blant annet ved at det blir lov for alle trossamfunn å ha arrangement i byen med bruk av lydanlegg.»
Det er nærliggende å tenke at tillatelsen vil danne presedens. Handler dette om trosfrihet? Friheter står mot hverandre – bla. retten til et offentlig rom uten forstyrrelser, uten støy, men også uten anmassende forkynnelse. Noen vil oppfatte det slik. En annen innvending er at det kan bli vanskelig å si nei til bønnerop fra moskeene hvis man åpner for lydanlegg for kristne. Hva er forskjellen? Hvis det ene er uttrykk for trosfrihet, så er vel også det andre det?