Hans Rustad Den strengte religiøse koalisjonen som styrer Pakistans Nordvestlige grenseprovins har foreslått opprettelsen av et eget religiøst politi, ledet av en muslimsk ombudsmann, som skal avgjøre om folk lever ifølge islamske prinsipper. Kritikerne kaller det en talibanisering.
Koalisjonen som vant provinsvalget i 2003 gikk straks løs på symbolsaker, som bildet av kvinner på reklameplakater, film, og musikk. Å stenge de to enste pubene som serverte alkohol, var ikke vanskelig. De serverte bare utlendinger. Men å forby musikk f.eks. var ikke like enkelt.
Then they banned mannequins in shop windows, but shopkeepers shrugged it off. The mannequins quickly returned to the bazaar, displaying stiff smiles.
Men koalisjonen har ikke lykkes å gjøre noe med den store arbeidsledigheten, det svake skolevesenet, eller mangelen på leger. Da er det letter å ty til de moralske kampsakene.
Now, in the latest tussle over the influence of religious radicals in Pakistani society and politics, the Islamist-led provincial legislature has passed a bill that would empower religious police to ensure that the people of Frontier Province comply with «Islamic values and etiquettes» in everyday life. The authors of the law assure that the hisba police and a government-appointed cleric who would adjudicate cases would use persuasion, not force, though skeptics wonder how voluntary it would be.
The bill has prompted a shrill outcry against what critics call the potential Talibanization of the province. Pakistan’s president, Gen. Pervez Musharraf, keen to cast himself as a moderate, has spoken against the bill, and his government has appealed to the Supreme Court to decide whether it complies with the federal Constitution. [The Supreme Court heard arguments on Aug. 1 and 2, but has not issued a judgment.]
Pakistan blir allerede styrt av sharia-lovene på det sivilrettslige området, som ekteskap, skilsmisse, arv osv.Men grunnloven beskytter fortsatt visse individuelle rettigheter. De vil forsvinne hvis den ny hisba-loven vedtas i Den nordvestlige grenseprovinsen.
The most controversial provision of the «hisba» bill – roughly meaning accountability – is the appointment of a «mohtasib» – roughly meaning ombudsman – in each of the 84 counties and districts in the province. The mohtasib would have authority to regulate a broad spectrum of public and private life, from making sure Muslims offer daily prayers and children obey their parents to stopping bribery of government officials and child labor. It would be up to the mohtasib to interpret Islamic «values» in each locality. He would have a police force at his disposal. There would be no appeal.
Erfaringen tilsier at en slik lov særlig retter seg mot kvinner.
Delstatens øverste minister, Durrani, viser til at de har gått inn for kvinners rett til utdannelse. Men det motsies av hva hans parti har gjort på lokalplan.
In fact, local heads of his party had recently signed agreements in four counties of Frontier Province barring women from contesting and voting in coming local government elections; local tradition forbids it, they argued. Dozens of women recently defied their order and filed their nomination papers for the elections. And Pakistan’s Central Election Commission vowed to punish those who blocked women’s participation. Mr. Durrani said he concurred with the federal agency’s judgment.
Både Saudi-Arabia og Iran har et særskilt moral-politi som er både hatet og fryktet. Tankepoliti har en egen evne til å tiltrekke seg de mest nidkjære typene.
Utviklingen i Pakistan er et eksempel på at den reaksjonære/radikale fortolkningen av islam ikke bygger på tradisjoner, men snarere tyder på det motsatte: Det kan bare ende med en forferdelse. Denne oppfatning av religionens primat ødelegger all samfunnsutvikling.
