Mikael Jalvings nye bok om Sverige var tema for Trykkefrihedsselskabets møte onsdag. Jalving har en humor som er befriende. Han får en til å le over at Norge har mange svenske drag.

På sin lett flanerende måte får Jalving sagt en del alvorlige ting: han er slett ikke mot Sverige, han setter stor pris på svensker, men han kan ikke noe for at han bare kan skrive «onde» bøker. Det er hans stil, og man må forstå stilen på dens egne premisser. Det kan være «svært» hvis man blir provosert.

Jalvings bok Absolut Sverige kan også forstås som en kjærlighetserklæring til Sverige, motsatt Lene Sundstrøms bok om Danmark, som kun moraliserte og fordømte, på fariseeisk vis. Hun fikk svensker til å føle seg bedre. Dette tok Jalving indirekte fatt i i sin innledning onsdag: Svensker er overmåte optimistiske, han har bare funnet en tilsvarende optimisme i USA. Alt blir bedre: nåtiden er bedre enn fortiden og fremtiden blir enda bedre. Innvandringen gjør også at alt blir bedre. Dette lyder velkjent, det er som å høre det norske presteskapet. Men det er anstrengt, programmatisk og man må heve røsten for å overdøve alle de negative budskap.

Jalving slår ellers fast at han har et realistisk-pessimistisk syn på mennesket. Det er nok å se på det 20. århundre.