Terroren i Manchester fikk meg – nok en gang – til å stoppe opp og fundere på hva som skjer i hodet på en terrorist som i dager, uker og måneder vet han skal dø. Men ut over den samme konklusjonen som tidligere – at dette er utenfor fatteevne – ble jeg ikke noe klokere. Imidlertid kom jeg på en film som Pål Refsdahl har laget, og som ble sendt på NRK i mars 2016. Den heter ”Dugma – knappen til paradiset”.

Med base et eller annet sted i Syria møter vi flere unge menn som står på venteliste for å drepe seg selv og så mange andre som de måtte klare i samme slengen. Hovedpersonene i filmen er den 32 år gamle Abu Quaswara fra Mekka og Abu Basir på omtrent samme alder fra England. Quaswara fremstår som en jovial fyr med glimt i øyet, rett og slett en kar man kunne tenke seg å ta en øl med (hvilket neppe er en opsjon). Han legger velvillig ut om et tilsynelatende greit familieliv i Saudi-Arabia, og utbroderer om bekymrede foreldre og en liten datter han ennå ikke har sett annet enn på Skype. Allikevel er han fast bestemt på å dø for Allah.

Basir har engelsk mor og amerikansk far, og fremstår heller ikke som noen direkte ressurssvak person. Tvert i mot er han velformulert og virker på sin måte reflektert i all sin ekstremitet. “What do I miss from Britain? To meet my family face to face.” Men utover det, spør Refsdahl? “Storbritannia er ikke noe særlig. Det regner hele tiden.” Enkelte kulturelle markører er vanskelig å kvitte seg med, selv i jihad-modus. Begge knuser tvert myten om den fattige og arme terrorist.

Vi møter også mange andre som står på selvmordsventelisten til paradiset. Målet er å dø for Allah og frihet. I den rekkefølgen. Alt er for Allah. Å dø som martyr er en slags quick fix for gutta i filmen. De får omgående tilgivelse for alt de har gjort og kommer til å gjøre, inklusiv ”fra første blodsdråpe” i selvmordsaksjonen. Bonus er selvsagt 72 koner i paradis (og her flires det litt skjelmsk foran kamera). Og ikke nok med dét, som selgerne av husgeråd på Karl Johan sa når de virkelig skulle komme til den avgjørende, uimotståelige delen av tilbudet: Ofrer én i søskenflokken seg, så er de andre sikret fri adgang til paradis. Vanskelig å si nei til den, du.

Det er sjelden man får et slikt innblikk i en reinspikka islam-basert dødskult, og det som vises og ikke minst sies i filmen er så sterkt at det må ses på egenhånd. Filmen anbefales, for den gir et innblikk i et tankesett som for de aller fleste av oss er komplett uforståelig, men som allikevel lever i beste velgående over hele verden. Senest i Manchester.

https://www.youtube.com/watch?v=uPhRnZjzrv4