Hans Rustad Intensivsykepleier Ola Mikalsen har noen «morsomme» betraktninger rundt Arbeiderpartiets slagord: «Alle skal med» på rights.no. En slik inkludering forutsetter at det er nok av alt, men en nøktern analyse viser at det er umulig, og det gjelder på mange områder, skriver Mikalsen. Han spår at velferdsstaten er over om 20 år.
Hele greia handler om simpel matematikk. Hadde det dreid seg om en gjeter med sauer i villeste ulveland, ville ethvert rasjonelt ståsted innsett at en gjeter på en saueflokk av 150 dyr, ikke kan forvente at »alle skal med» når ulveflokken går til angrep fra alle kanter. I situasjonen nytter det ikke å ønske at det var flere gjetere, så gjeteren må redde så mange som mulig og satse på at de fleste klarer seg selv. De sterkeste klarer det kanskje, de svakeste greier seg neppe. I en «sosialdemokratisk» tankegang måtte gjeteren først og fremst redde de svakeste, men da gjelder det også at det ikke var for mange av dem. Så er det selvsagt forskjell på sauer og folk, men det forandrer ikke brøken mellom mottakere og ytende. Hvordan skal man så rydde opp i en slik skjevbalanse?
…
Visjonen om å inkludere alle er i beste fall et luftslott. Vi har overhodet ingen muligheter til å bevare velferdsstaten. Den er ferdig om 20 år, tipper jeg. Ingen matematikk kan forsvare den tsunamien av endeløse behov og utemmet forbruk som vil følge av velferdsstatens videre eksistens i samme format. Den er allerede truet om vi ikke prioriterer. I tillegg kommer innvandringen. Med den vold, korrupsjon, ustabilitet og fravær av de mest grunnleggende menneskerettigheter som eksisterer i mange deler av verden, er det ikke vanskelig å se at med den tredje verdens befolkning, blir den tredje verdens virkelighet realiteten i Europa. Gjennom oppfinnsomhet, industrialisering, kritikk og selvkritikk, markedsøkonomi, lovverk, universiteter, individualitet og nasjonalstater har vi utviklet de såkalt «rike land», nå »befolkes vi inn» i den tredje verden. Stadig flere fremsetter krav, for eksempel knyttet til muslimsk tildekking av kvinner og bruk av sharialovverk, krav som ligger tett opp til ufrihet. Var det ikke den gradvise utviklingen av friheten som ga oss fremgang? Har ikke politikerne tillit til dette lenger?
