Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er så forutsigbart at det ensidig kunne vært konstruert og hamret ut av fagbyråkrater, helt uten noen politisk hjelp.
Slik går det når regjeringen har et rekordsvakt parlamentarisk grunnlag og ikke har råd til å legge seg nevneverdig ut med noen.
«Legger ned» Posten
Det mest oppsiktsvekkende er kuttene i Posten, som nedbemannes med to tusen årsverk og bare kan ha én postombæring i uken.
Så mye for de mest a-digitale grupper, som gamle, syke og svaksynte m.fl. Ap synes å være klokkeklar på at Posten ikke har noen fremtid i Norge, og overlater nettmarkedet og øvrig postombæring til private aktører – trolig en støttepasning til Høyre.
Butt i butt
Ellers gis det med den ene hånda og tas med den andre, akkurat slik redaktør Hans Rustad har poengtert: Moderate skattelettelser tas tilbake med avgiftsøkninger, om lag butt i butt.
Og ja da, dette budsjettet sklir selvsagt gjennom Stortinget uten stor motbør, dog ikke uten betydelige påplusninger, noe Ap selvsagt forventer og har planlagt i budsjettforslaget.
Rødt vil kreve en annen innretning på skattelettelsene, slik at de som tjener minst, rent faktisk får de største lettelsene. Ikke som i Ap’s budsjettforslag, som prioriterer høyest skattelette til dem som tjener mest, en åpenbar støttepasning til Høyre. Dette kravet vil også komme fra SV med støtte fra MDG. De to sistnevnte partiene vil sammen kreve langt mer til klimatiltak, mens Sp vil stå beinhardt på sine distriktskrav, mer til kommuner og distriktstiltak i stort og smått.
33 kroner dagen
Og noe er det som skurrer når vi vet at inntekter oppunder en halv million kroner får et par-tre tusen i skattelette, mens folk med stortingsgasje (ca. 1,3 mill.) og mer får flere ganger så stor lette, målt i rene kroner og øre. Det er jo dét som teller i den virkelige verden.
Og da hjelper det lite at Ap og Jens Stoltenberg sier at minstepensjonister aldri har fått høyere inntektsøkning enn nettopp i år, mest takket være et særskilt løft på vel åtte tusen kroner i året eller 33 kroner (!) per dag, omregnet til virkeligheten.
Åtte mrd. til NRK
I budsjettforslaget er uttaket fra Oljefondet på 608 milliarder kroner. Her må regjeringen påregne å plusse på med «en milliard eller to» innen en avtale er i havn. Totalt er budsjettet på 2300 milliarder.
Og bare for å ha det nevnt: Hva media og det angivelig frie ord angår, får NRK neste år åtte mrd. via statsbudsjettet, mot 7,7 mrd. i inneværende år, en økning på rundt 300 mill. Den øvrige pressestøtten blir liggende tilnærmet på dagens nivå, uten nevneverdige rammejusteringer.
EU-splittelse
I disse dager (14. oktober) er det nøyaktig fem år siden Ap tok over regjeringsmakten i Norge. Senterpartiet forlot regjeringen 30. januar 2025 grunnet Ap’s ensidige ønske om å få Norge fullt og helt inn i EUs energimarked. Da hadde de styrt Norge sammen i tre år og tre måneder.
Etter det har Ap styrt landet alene, ved hjelp av støttepartier i Stortinget – Sp, Rødt, SV og MDG.
De nevnte støttepartier vil stemme for forslaget til statsbudsjett og senere nasjonalbudsjettet, når deres krav om deres prioriterte påplussinger er innfridd og på plass. Og de vet at de kommer til å få om lag det de ber om. Det vil koste noen milliarder, men dét er nok regnet inn allerede.
Flertall – begge veier
Og skulle det mot all formodning ikke bli oppnådd enighet, med fare for regjeringskrise, kan Ap i neste omgang vende seg mot Høyre – ved å gå tilbake til opprinnelig budsjettforslag av i dag, og så vende motsatt vei en dreining eller to, og enkelt få flertall.
Men i så fall har Ap skiftet side fra såkalt sosialdemokratisk (venstreside) til borgerlig side (høyreside) for første gang, slik vi definerer politikken her på berget. Og dét vil nok kunne skje, men neppe denne gangen.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
