Bill Clinton og George W. Bush ble gjentatte ganger advart om at Al-Qaida-lederen Osama bin Laden planla å angripe USA ved hjelp av kaprede passasjerfly.
Likevel klarte de ikke å forhindre 9/11-angrepene, ifølge frigitte dokumenter som Trump-administrasjonen offentliggjorde fredag.
New York Post rapporterer om saken, som bygger på de nå offentliggjorte dokumentene.
De tidligere hemmeligholdte dokumentene underbygger vurderinger etter angrepene om at Washington gjorde for lite for å motvirke bin Ladens islamistiske terrorgruppe. Dette førte til slutt til at nesten 3000 mennesker mistet livet 11. september 2001.
Ifølge dokumentene befant medlemmer av Al-Qaida seg i USA og hadde til og med gjennomført en «prøvekjøring» på en flyplass i New York nesten tre hele år før den 11. september 2001.
Bin Laden [sic] forbereder seg på å kapre amerikanske fly, står det i et dokument fra 4. desember 1998 som ble utarbeidet til Clintons daglige presidentbriefing.
Noen medlemmer av bin Ladens nettverk har ifølge ulike kilder gjennomgått opplæring i flykapring. Bin Laden kan vurdere andre typer operasjoner rettet mot amerikanske fly.
Videre står det at en kilde hadde avslørt at bin Laden kan komme til å gjennomføre planer om å kapre et amerikansk fly før ramadan begynner 20. desember.
To medlemmer av operasjonsteamet hadde unngått sikkerhetskontrollene under en nylig gjennomført prøvekjøring på en uidentifisert flyplass i New York.
Den 10. september 1998 kom nok en advarsel som var en del av den daglige orienteringen som ble presentert for Clinton:
Bin Laden sa i slutten av forrige måned at hans foretrukne alternativ er å angripe USA på eget territorium i Washington … den samme gruppen som sto bak den amerikanske ambassadens bombeangrep i Afrika, Kenya og Tanzania kan fly et fly lastet med sprengstoff inn i en amerikansk by.
I juli samme år sto det i et dokument:
Vi har mottatt fire rapporter fra svært tvilsomme kilder som tyder på at Usama [sic] bin Laden planlegger å gjennomføre et angrep i USA.
Den 11. februar 2000 skrev Clintons etterretningsrådgivere at et manifest var blitt beslaglagt der mulige mål ble identifisert, som for eksempel Frihetsgudinnen i New York Harbor og Eiffeltårnet i Paris.
I andre dokumenter videreformidlet analytikere vurderinger om at bin Laden vurderte et angrep på et kjøpesenter i Washington, D.C.
Dokumentpakken inneholder det beryktede notatet fra 6. august 2001 med tittelen «Bin Laden fast bestemt på å slå til i USA», som fulgte Bush resten av presidentperioden.
Medlemmer av Al-Qa’ida [sic] – inkludert noen som er amerikanske statsborgere – har bodd i eller reist til USA i årevis, og gruppen opprettholder tilsynelatende en støttestruktur som kan bidra til angrep, sto det blant annet i notatet.
Etter amerikanske rakettangrep på basen hans i Afghanistan i 1998, fortalte bin Laden sine tilhengere at han ønsket å ta hevn i Washington, heter det i dokumentet, som påpeker at FBI fant mønstre av mistenkelig aktivitet i dette landet som stemmer overens med forberedelser til kapringer eller andre typer angrep, inkludert nylig overvåking av føderale bygninger i New York.
I august 2001, noen uker før 11. september, rapporterte Bushs daglige orientering at FBI gjennomførte omtrent 70 fullstendige etterforskninger over hele USA som de anså å være knyttet til bin Laden.
Skjermbilde New York Post.
I et intervju med den tverrpolitiske 11. september-kommisjonen i april 2004 hevdet Bush at han ikke hadde mottatt noen «håndterbar etterretning» knyttet til bin Laden før angrepene på World Trade Center og Pentagon, men at hans administrasjon var klar over faren fra Al-Qaida og vurderte hvordan man skulle håndtere terrorgruppen.
Dokumentene ble offentliggjort fredag som en del av et omfattende initiativ for åpenhet fra president Trump:
– I dag har jeg godkjent offentliggjøringen av 71 daglige presidentrapporter for å hedre minnet om dem som ble drept 11. september, sa CIA-direktør John Ratcliffe i en uttalelse.
I et oppsiktsvekkende øyeblikk timer før offentliggjøringen ba Condoleezza Rice, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver under 11. september, om unnskyldning til ofrenes familier for myndighetenes svikt i terrorbekjempelsen, skriver The Post.
De av oss som hadde myndighet den dagen, forsto ikke hva slags trussel vi sto overfor i tide til å forhindre angrepet 11. september, sa Rice.
– Jeg vil alltid bære på en dyp personlig anger for den smerten dere, familiene til de omkomne, fremdeles føler, og for det traumet landet vårt gjennomgikk.
Noen av dokumentene viser at bin Laden, i tillegg til å føre jihad mot Amerika, var interessert i å befri «den blinde sjeiken» Omar Abdel-Rahman, som sonet livstidsdom i et føderalt fengsel i North Carolina etter å ha blitt dømt for å ha planlagt bombeangrepet på World Trade Center i 1993.
Bush bekreftet overfor 9/11-kommisjonen at han hadde sett rapporten om at kaprere kunne ta kontroll over et passasjerfly for å sikre løslatelsen av Abdel-Rahman eller andre dømte terrorister, men insisterte på at hans administrasjon ikke hadde mottatt noen etterretning om at passasjerfly kunne brukes som missiler.
I et intervju i september 2006 i «Fox News Sunday» forsvarte Clinton sin håndtering av Al-Qaida og sa til programlederen Chris Wallace at han kom nærmere å drepe bin Laden enn noen har kommet siden.
Da Wallace presset på med temaet, svarte den tidligere presidenten spydig: – Du fulgte Fox’ ordre i dette programmet. Du gjennomførte din fine, lille konservative angrepskampanje mot meg.
Clinton er svært konfronterende i intervjuet, og på et tidspunkt sier han til Wallace: – Du har det lille gliset (smirk) i ansiktet, som om du tror du er så smart.
I et notat fra 21. juli 1999 skrev CIA at bin Laden sa at gruppen hans hadde gjennomført en prøve på et bombeangrep mot FBI-hovedkvarteret i Washington D.C., og antydet at operasjonen ville finne sted snart.
Myndighetene var også bekymret for at bin Laden kunne ha skaffet seg et atomvåpen, kanskje fra Russland, før de til slutt konkluderte med at han ikke hadde et slikt i sin besittelse. Likevel fryktet de at Al-Qaida-lederen kunne bruke kjemiske eller biologiske våpen for å forårsake død og kaos.
Hvis bin Laden lyktes i å kjøpe et kjemisk eller biologisk våpen, het det i et dokument fra februar 1999, tyder hans tidligere oppførsel og uttalelser på at han ikke ville ha noen betenkeligheter med å bruke det, og at han ville begynne å lete etter et passende mål.
Et annet notat i Clintons daglige orientering, datert 11. februar 2000, beskrev bin Laden som en pådriver for et globalt narkotikahandelsnettverk for å eksportere heroin og opium til Europa og USA som en del av hans anti-vestlige kampanje.
På det tidspunktet var bin Laden godt etablert i det Taliban-kontrollerte Afghanistan, hvor de fundamentalistiske herskerne tjente store penger på dyrking og foredling av valmuer til narkotika.
Bush og Clinton deltok på fredagens minneseremoni ved Ground Zero i Lower Manhattan.
