Ateister, imamer og andre fra ikke-kristne organisasjoner ble gitt stor plass i forbindelse med kong Haralds gravferd, både i forkant og under den høytidelige seremonien med prosesjon og gudstjeneste. De fire utvalgte som fikk tenne lys i Oslo domkirke, var islamaktivist Bushra Ishaq, Nancy Herz, libaneser, tidligere muslim, nå ansatt i Human-Etisk Forbund, Ani Chökyi, buddhist, og Rachel Mizrachi, jødisk veiviser.
Lys for Gud, Allah, Altet og Ingenting
– Vi tenner lys i takknemlighet for kong Haralds liv og tjeneste. Vi tenner lys i takknemlighet for det som samler oss. Vi tenner lys i takknemlighet for varme og latter. Vi tenner lys i takknemlighet for mangfoldige fellesskap, for fremtidstro og for håp, sa den katolske nonnen Else-Britt Nilsen mens de ikke-kristne tente lys.
Kong Harald Vs begravelse viser at kongedømmet fortsatt står sterkt i Norge. Store deler av den norske befolkning fulgte den gripende tv-sendingen, og tusener av nordmenn fylte gatene i Oslo for å vise sin siste ære til en meget avholdt konge. At folk med ulik tro var blant de prominente gjestene i Domkirken, er naturlig, når kongelige og statsoverhoder fra store deler av verden er invitert. Noe annet er det at folk med annen tro gis sentrale oppgaver under gudstjenesten.
Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne
Det hele synes da også å bryte ikke bare med all tradisjon, men også med kirkens egne regler:
§ 1. Formål Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.
Og:
§4: Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion.
Er det å tenne lys utøvelse av annen tro eller religion? Vi vet jo ikke hva tanken bak er, eller hva lystennerne tenkte, men tenning av lys i en kirke er snakk om en urgammel, kristen symbolikk. Eller skal være det.
Kristi lys
Siden antikken har det tente lyset blitt sett på som et symbol på Kristi lys. «Jesus kom inn i vår verden av synd og død for å bringe oss Guds lys. Denne ideen kommer til uttrykk i Johannesevangeliet: Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys», skriver et katolsk nettsted om kristen tradisjon som også er blitt stadig mer vanlig i protestantiske kirker.
Der står det også at tente lys skal minne oss om de første, forfulgte kristne som feiret messe i katakombene med levende lys.
Islam-aktivist tente lys
Bushra Ishaq, den ene av de fire spesielt utvalgte lystennerne i kongens begravelse, kjempet for islamske bønnerom på Blindern i 2009, og må sies å ha vært en aktivist for islam siden. Sist ved ansettelse på det tidligere Menighetsfakultetet (i likhet med imamen fra Islam Net), selv om hun er utdannet lege. Document skrev om at hun ved sin forskning ved det som har vært vår presteskole, kom frem til at muslimer har bedre helse, nettopp fordi de er muslimer.
Bushra Ishaq er ellers gammel venninne av Oslo-biskop Sunniva Gylver, og de to har tidligere skrevet en muslimsk-kristen andaktsbok sammen. Gylver skrev den gang i 2018 et innlegg der hun spurte seg selv om det var riktig av henne som prest å framheve muslimske tekster? Svaret ble et slags ja.
Vi vet ikke om det var biskop Sunniva som fant på å invitere Bushra Ishaq til å bidra i gudstjenesten ved kongens begravelse, men biskopen har omtalt episoden på Facebook:
Noe som ikke er så vanlig i begravelser i kirken, er å ha lystenning. I denne gravferden var det lystenning ved representanter for flere tros- og livssyn, for å løfte frem kong Haralds og resten av kongehusets engasjement for et mangfoldig og inkluderende Norge – som vi er glade for å være en del av. Takk til katolske Sr. Else-Britt Nilsen, humanist Nancy Lystad Herz, buddhist Ani Chökyi, jødiske Rachel Mizrachi og muslimske Bushra Ishaq, som bidro til dette.
Ateist og tidligere muslim
Lystenner i kongens begravelse var også Nancy Herz. Hun har vært muslim siden fødselen i Libanon, men er i dag ansatt i Human-Etisk Forbund og er en forkjemper for ateisme, men også for hijab.
Hun anser hijab-aktivist Iman Meskini fra tv-serien «Skam», og fra det norske Forsvaret, som et forbilde. Herz stilte som lystenner med emblemet for de ikke-troendes organisasjon godt synlig.
Jøde og buddhist
De to siste lystennerne var Rachel Mizrachi, som har vært jødisk veiviser og jobber ved HL-Senteret, og som i et intervju i Aftenposten i 2021 sa at hun som jøde kjente på trusselen fra høyreekstreme miljøer – og Ani Chökyi, som er buddhist. Hun er norsk og het engang Runa, men hennes fulle navn nå er Karma Lodrö Chökyi.
– Jeg er vokst opp med en mor som er aktiv humanetiker, og jeg kommer fra en familie med tre generasjoner religionsskeptikere, så det var så galt det kunne gå i mitt tilfelle, sa Chökyi til Østlandets Blad tidligere i år. Der fortalte hun at hun i tenårene var opptatt av kunst og teater, og drømte om å bli regissør, men at et mentalt sammenbrudd i slutten av tenårene fikk henne til å revurdere. Så hun ble buddhist. Etter ni år i Nepal havnet hun i Norge igjen, som buddhistisk nonne.
Hun ønsket fortsatt å leve som tilbaketrukket nonne, men det var ingen buddhistiske kloster med nonneordener i Norge. Ifølge Ani Chökyi er det kun én annen buddhistisk nonne i hele landet. Løsningen ble noen gamle trehytter i Nordre Follos skoger, eid av Karma Tashi Ling, buddhistsamfunnet hun tilhører.
Så sånn kan det gå.
«I tillegg til lystennerne var hele bredden av det organiserte norske tros- og livssynsmangfoldet invitert i gravferden ved STLs lederforum», skriver STL Norge – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn – på Facebook. Organisasjonen har fått være med på det meste når det gjelder kongens død, sørgetid og selve begravelsen. Både Christian Lomsdalen, leder av Human-Etisk Forbund, og Faruk Terzic, imam og styreleder i Muslimsk Dialognettverk, er blant dem fra STL som ikke bare deltok i Oslo domkirke, men som også har latt seg fotografere sammen med kongens kiste.
Hele bredden av norske trossamfunn var da heller ikke invitert til gravferden. Det var flere kristne kirker som ikke var invitert. Verken Frikirken Norge, Baptistkirken eller Metodistkirken fikk delta i begravelsen, som vi skrev her om dagen:
Noe tilsvarende skjedde da to sørgegudstjenester ble vist i NRK tv to dager etter at kong Harald døde. Da ble det lystenning med imam i Nidarosdomen og med sikher i Oslo domkirke, noe som ble omtalt av Document:
Mangfold i kongens sørgegudstjenester: Moskéleder deltok i Nidarosdomen
Men ellers var det en mektig, høytidelig og flott kongelig begravelse.
