Nok en gang lar norske politikere seg sjokkere over elendige Pisa-resultater. Men forfallet i kunnskapsnivået blant de unge rammer ikke kun Norge.
Resultatene fra Pisa-undersøkelsen ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag morgen. Pilene har pekt nedover siden 2015. Et økende antall elever forlater grunnskolen uten å beherske lesing eller enkel matematikk.
Forsker Fredrik Jensen ved Universitetet i Oslo, som presenterte undersøkelsen, ser dystert på utviklingen.
– Vi ser en tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i lesing og matematikk siden 2022. Og vi ser en betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i alle tre fagområdene naturfag, lesing og matematikk de siste tiårene, sa Jensen om perioden 2015 til 2025.
En normalt utrustet barn kan enkelt lære seg å lese i 4-årsalderen, og med litt interesse og hjelp fra foreldrene er det fullt mulig å beherske matte på 4.-klassenivå som 6-åring. Men etter ni år i norsk grunnskole er sluttproduktet ungdommer på 15 til 16 år hvor en stor andel ikke kan noe som helst.
– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste ti årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Som kunnskapsminister har Nordtun selvsagt det symbolske ansvaret for de elendige resultatene, men hun kan ikke bære ansvaret alene. Forfallet har pågått i mange år, og virker umulig å snu.
Dette er ikke så merkelig, siden noen av hovedårsakene til at norske elever blir stadig mer kunnskapsløse, skyldes politiske vedtak som ikke later til å være oppe til diskusjon.
De dårlige resultatene presser også ned nivået på videregående skoler, siden politikerne har vedtatt at alle skal fullføre tolv års skolegang.
Dermed starter en rekke elever på videregående som kan beskrives som tilnærmet kunnskapsmessig tilbakestående, siden de knapt kan lese eller regne.
Undervisningen tilpasses de svakeste, på klassisk sosialdemokratisk vis, men ideen om å heve de svakeste, fungerer ikke. Mange av dem mangler både evne og vilje.
Dermed rammes også elevene som i utgangspunktet har både evne og vilje til å prestere bra. De elevene som kunne prestert, senkes ned på nivået til de svakeste, som all undervisning er tilpasset.
Dette forfallet føres videre til høgskoler og universiteter. Norsk akademia er blitt en ren parodi, og her kan man nevne to av flere årsaker:
- Kravene for å kunne starte høyere utdanning synker, og dermed synker nivået på studentene, noe som fører til svekkelse av undervisningen.
- Stadig flere velger rene bullshit-fag som aldri burde vært finansiert av offentlige midler, fag som kjønnsforskning, kvinnestudier og kritisk raseteori.
Den katastrofale utviklingen som har preget undervisningen på alle nivåer i flere tiår, er et resultat av politiske avgjørelser som er tatt av politikere som selv er preget av stor kunnskapsløshet, og trenden har vært synlig i hele denne perioden. Uten skikkelig undervisning er det lite som skaper håp om forbedring.
Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna virket nesten stolt av at hun var så lavt utdannet.
Tyskland
Tyske politikere hadde et et svakt håp om at Pisa 2025 ville føre til en liten snuoperasjon, i det minste en stabilisering uten ytterligere nedgang i skoleprestasjonene. Men dette håpet er ikke blitt oppfylt – tvert imot: den siste Pisa-undersøkelsen markerer en ny negativ rekord. Aldri før har resultatene vært dårligere, skriver Die Welt.
Nivået faller betydelig både for kunnskap om naturvitenskap, for matematikk og for lesekompetanse. I landsrapporten for Tyskland kan man lese:
«Ser man over en lengre periode, er resultatene fra 2025 innenfor alle tre undersøkelsesområdene de laveste som noen gang er registrert i Tyskland som en del av Pisa, noe som forsterker en negativ trend som har vart gjennom hele det foregående tiåret.»
Er det kunnskapsløshet som har ført til at Europas tidligere økonomiske stormakt nå slåss mot avindustrialisering og resesjon, etter Energiewende, åpne grenser og klimahysteri?
Sverige
Den samme trenden ser vi i vårt naboland Sverige. Svenske elever har aldri vært så dårlige i matematikk, leseforståelse og naturfag, skriver Aftonbladet.
Sveriges 15-åringer presterer dårligere på alle områder, men det største fallet er innenfor leseforståelse, hvor resultatet har gått ned med 21 poeng sammenlignet med forrige måling, i 2022.
– Dette er svært alvorlig, ettersom lesing og regning er grunnleggende ferdigheter i skolen, i hverdagen og for å kunne delta aktivt i samfunnet, sier Anna Castberg, analysesjef ved Skolverket, i en pressemelding.
Vikarierende generaldirektør i Skolverket, Christina Månberg, er også bekymret.
– Sverige, Norden og mange andre land har nådd rekordlave resultater i leseforståelse og matematikk.
Svenskene kan likevel trøste seg med at resultatene er enda verre i Norge.
Storbritannia
De britiske Pisa-resultatene er interessante. Engelske elever har langt bedre resultater enn elevene i Wales, Skottland og Nord-Irland. Dette kunne vært merkelig, siden England er klart hardest rammet av masseinnvandringen, som er en av forklaringene på skolens forfall (mer om dette nedenfor).
Ifølge Pisa 2025 ligger barn i Wales nesten to år etter sine engelske jevnaldrende i naturfag, matematikk og lesing. Også elevene i Skottland og Nord-Irland presterer dårlig.
Men totalt sett har britiske elever klatret kraftig på rangeringen av de 91 landene som deltar i undersøkelsen, og ligger nå på 8.-plass i naturfag, 10.-plass i lesing og 10.-plass i matematikk – landets beste plasseringer siden målingene startet i 2006, ifølge The Telegraph.
Suksessen skyldes i stor grad de gode resultatene til 15-åringene fra England, som presterte betydelig bedre enn sine jevnaldrende fra Nord-Irland, Skottland og Wales i alle tre fagene.
Sir Nick Gibb, tidligere undervisningsminister fra Tory-partiet, hevder at årsaken er at både den walisiske Labour-regjeringen, samt myndighetene i Skottland og Nord-Irland, har innført en ferdighetsbasert læreplan – i motsetning til Englands kunnskapsbaserte læreplan.
«Wales fulgte ikke reformene som ble innført i England, men gikk faktisk i en annen retning. Det er derfor gapet er blitt større. De må gå over til en kunnskapsbasert læreplan.»
Det motsatte skjer. Lucy Powell, Labour-regjeringens utdanningsminister, ser ut til å foretrekke metodene som fører til tilbakegang. Powell har signalisert planer om betydelige endringer i Englands læreplan, med større vekt på ferdigheter og tekniske fag på bekostning av kunnskap.
«Jeg håper at Lucy Powell vil lære av disse resultatene og ikke gå i samme retning som Wales, noe som på sikt ville frata unge mennesker muligheter», sa Sir Nick.
I Norge ble det i 2024 vedtatt å bevilge store summer for å skape en mer «praktisk skole». Ap-regjeringen med Nordtun sto bak vedtaket.
Det er dog tegn til endringer: I august presenterte Ap-regjeringen planer om å redusere bruk av skjerm og kunstig intelligens, og heller sørge for at elevene er i stand til å tilegne seg kunnskap selv, blant annet ved å sørge for at de lærer å lese fra fysiske bøker. Spørsmålet er bare om dette vil kunne gjennomføres, og om fokuset vil bli kunnskapsbasert, metoden som ser ut til å fungere.
Masseinnvandring
Det er liten tvil om at innvandringen har preget nivået på skolene i Vest-Europa. På flere skoler i Oslo er det et overveldende flertall av elevene som ikke behersker det norske språket. Dermed blir det vanskelig å tilegne seg kunnskap også på de andre fagområdene.
En av årsakene er at mange av innvandrerne har fått dårlig undervisning i hjemlandet, særlig de som kommer fra muslimske og/eller afrikanske land. Ofte er også foreldrene lite utdannet, og dermed uteblir hjelpen hjemmefra.
Uro i klasserommene, vold i skolegården og slike forstyrrelser fører til svakere undervisning. Så selv om innvandrerelever i stor grad fjernes fra Pisa-resultatene, som i realiteten derfor er enda svakere enn tallene viser, svekkes også nivået hos de andre elevene.
Det er også mye som tyder på at evnen til å tilegne seg kunnskap varierer mellom ulike land. Dette er selvsagt et forbudt tema, og man blir raskt anklaget for rasisme hvis man peker på variasjonen som IQ-tester viser mellom landene.
Men man trenger ikke blande IQ inn i diskusjonen. Et eksempel: Elever med indisk bakgrunn gjør det langt bedre enn elever med pakistansk bakgrunn. Dette er folk som vokste opp i samme land, i samme miljø, og som derfor genetisk sett burde stille med likt utgangspunkt.
Det gamle India var et gigantisk kontinent, og variasjonene mellom de ulike områdene var (og er) store. Dessuten er det gjerne velutdannede og velstående indere som ankommer Vesten. Dette gjelder også den første bølgen av pakistanske innvandrere, men så er dette fulgt opp med familiegjenforening.
Så trolig har kultur en minst like stor betydning som IQ. Det er vanskelig å skape kvinnelige enere i et land som Afghanistan, hvor jenter nektes undervisning fra relativt ung alder, og hvor kvinner ikke kan vise seg offentlig uten anstand og med full tildekning.
Innavl er et annet problem. Klanmentaliteten fører til ekteskap mellom søskenbarn. Denne praksisen skaper store problemer i Storbritannia, hvor mange barn med innvandrerbakgrunn blir født med mentale lidelser fordi foreldrene er i for nær slekt.
For noen år siden skrev undertegnede i en nå nedlagt nettavis:
I Bradford er 75 prosent av de gifte pakistanere gift med et søskenbarn. I Storbritannia som helhet er antallet minst 50 prosent.
Inngifte forekommer i dag i alle befolkningsgrupper i Norge, men er mest utbredt hos norske innbyggere som kommer fra Pakistan, Tyrkia eller andre land i Midtøsten og Nord-Afrika.
Blant innvandrere fra Pakistan er det beregnet at omkring 41 prosent av alle foreldrepar er søskenbarn eller nær beslektet, og ytterligere 11 prosent er beslektet på annen måte. Tilsvarende tall for etniske nordmenn er 0,1 prosent (SNL).
Det er flere skremmende aspekter knyttet til Pisa-undersøkelsen. Mye tyder på at de norske resultatene faktisk er enda verre enn hva undersøkelsen tilsier.
Norge er ett av kun fire land som er merket med stjerne i Pisa-rapporten fordi vi ekskluderer så mange elever fra undersøkelsen. Likevel havner «verdens rikeste land» helt nede på 32. plass.
Europa er i ferd med å forkaste verdsettingen av kunnskap og evner til å skape noe. Dette erstattes av samfunn som i økende grad belønner dem som er villig til å begå kriminalitet, særlig voldelig kriminalitet og seksuelle overgrep. I et slikt samfunn vil europeere, som er opplært til dialog og respekt for alle, på sikt tape.
Hverken skoler eller rettsvesen har tilpasset seg den nye virkeligheten, og de politikerne som sitter med makt, ser ut til å ignorere disse temaene fullstendig. Dette viser seg nå ved hyllesten i kong Haralds tale om at alle kan være nordmenn:
Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.
Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Men det var stort sett etniske nordmenn som møtte opp foran Slottet for å legge ned blomster for «hele Norges bestefar». Merkelig nok har hverken medier eller politikere på venstresiden vært så veldig opptatt av det hellige «mangfoldet» i den sammenheng.
