Alle kulturer skal få beholde sin egenart, unntatt skandinaver. I Netflix-serien «Blodoffer» er det vanskelig å gjenfinne det svenske. Ingenting er egentlig skandinavisk, og lyckliga gatan du finns inte mer.
I går kveld så vi den svenske krimserien «Blodoffer», hvor den norske skuespilleren Jakob Oftebro har rollen som den svenske detektiven Thomas Berg.
Spoiler-advarsel: Denne teksten inneholder spoilere fra serien, inkludert hvem som står bak drapet.
Serien er utrolig woke og burde egentlig kunne vinne prisen for den mest politisk korrekte serien i den skandinaviske krim noir-sjangeren.
Ikke la dere lure av plakaten. I serien spiller den typiske svensken en birolle eller opptrer som statist.
Skjermbilde fra Netflix.
En kommentar oppsummerte det slik: – Forutsigbar historie, flat fortelling og overfladiske karakterer, dynket i woke-søppel. Kort sagt: et middelmådig svensk krimdrama med det vanlige DEI-maset på slep.
Et nytt ansikt for Frankrike
Det viser seg at regissøren av serien, britiske George Kay, er kjent for å fremheve mangfold og politisk korrekthet i arbeidet sitt. Det er derfor kanskje ikke så overraskende at en serie lagt til Sverige også gjenspeiler dette.
George Kay er skaperen av Netflix’ nye krimserie «Blodoffer». Han står også bak flere internasjonale krimserier som har fått mye oppmerksomhet. Foto: Jessica Gow / TT / NTB.
I serien «Lupin» tok Kay bevisst den klassiske, hvite franske gentlemanstyven Arsène Lupin og gjorde ham om til Assane Diop, en svart mann med senegalesisk bakgrunn som vokser opp i Paris’ forsteder.
Skuespilleren Omar Sy på filmfestivalen i Berlin 2020. Foto: Harald Krichel / Wikimedia Commons (cc by-sa 3.0).
Kay og teamet ønsket altså bevisst å endre karakterene for å kunne utforske dagens franske samfunn, kultur og raseproblematikk.
Omar Sy sa selv at karakteren «måtte være en franskmann fra vår tid, et nytt ansikt for Frankrike». Den samme agendaen ser ut til å være brukt i «Blodoffer».
Det er selvsagt svenske skuespillere i sentrale roller. Vi har Oftebro i hovedrollen, mens faren hans spilles av svenske Peter Andersson.
Politimesteren, en eldre svensk mann, er svensk, og det samme gjelder flere andre, blant annet etterforskeren Max Abrahamsson.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Et nytt ansikt for Sverige
Men ser man på de øvrige rollene, særlig de tradisjonelle ekteparene og familiene, er bildet et annet.
Her er den typisk svenske mannen og kvinnen i praksis erstattet av karakterer med andre bakgrunner, nasjonaliteter eller ekteskaplige samliv.
Mer om denne scenen lenger ned i saken.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Ikke engang det ene barnet i serien er typisk svensk, men har en asiatisk fremtoning. Selv gatescenene er politisk korrekte.
Wokeismen og utfasingen av den typiske svensken begynner allerede fra første stund. Her er åpningen av episode 1 fra politiets operasjonssentral.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Nå vil jeg understreke at jeg ikke mener at alle karakterene må se ut som supermodeller eller ha blondt hår og blå øyne. Dét er ikke poenget mitt.
Men det virker som om den blonde, blåøyde svensken er bevisst fjernet fra selve premisset.
Den eneste kvinnelige karakteren som passer til beskrivelsen, er politibetjenten Helene Bengtsson, som vi møter helt i starten.
Hun blir imidlertid tatt av dage ganske tidlig, fem minutter inn i episode 1. Lotta Aldgård blir i praksis halshugget av seriemorderen.
Lotta Aldgård. Skjermbilde: IMDb.
Politipartneren hennes er spilt av David Tainton, en svensk skuespiller med sørafrikansk/afrikansk bakgrunn. De blir begge drept mens de rykker ut på melding om en kvinne i nød.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Og ikke overraskende er den kvinnelige politibetjenten Helene Bengtsson i et forhold med en kvinne.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Dermed er den svenske mannen fullstendig eliminert. Både som politipartner og som samboer.
Ikke heldig med konevalg
Også den typisk svenske kvinnen er eliminert. Oftebros kone Charlotte Berg spilles av Lisette Pia Hee Young Pagler, som er svensk-koreansk.
Og selvfølgelig er barnet deres også tydelig asiatisk, selv om Oftebro egentlig skal være faren hennes.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Og unnskyld at jeg sier det, men fru Berg er en utrolig irriterende karakter. Sjefete, pottesur og uten noen form for utstråling.
Jeg kommer sannsynligvis til å bli beskyldt for å være misogynist av woke-gjengen, kanskje til og med for aldersdiskriminering.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
I virkeligheten er Lisette Pia Hee Young Pagler 45 år, og Oftebro er 40. I serien opptrer hun og ser nesten ut som moren hans.
Lotta Aldgård hadde passet godt i denne rollen. Men selvfølgelig blir hun drept i løpet av de første fem minuttene av serien.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Utseende teller ikke, men …
Det finnes kvinnelige karakterer i serien, men de er nøye valgt for ikke å ligne det mange ville oppfatte som en typisk svenske.
Jeg må igjen understreke at jeg egentlig ikke synes utseende er det viktigste.
Men når man ser på helheten i rollebesetningen, er det vanskelig å overse at bildet av den typiske svensken nærmest er borte, og det virker så bevisst.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Den svenske skuespilleren Henrik Norlén spiller etterforsker Max Abrahamsson, en typisk svenske og Oftebros partner.
Men det er Alexander Abdallah, en libanesisk-svenske, som får skinne, også han som etterforsker, i rollen som John-Jo Persson.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Han blir fremstilt som den kloke og omtenksomme detektiven.
Og her skrus woke-faktoren opp et hakk.
Alexander Abdallah spiller en homofil politimann som ikke har kommet ut av skapet, og som har et barn med – tro det eller ei – en typisk svensk mann.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Svensken får imidlertid bare rundt 50 sekunder på skjermen, hvor de blant annet kysser hverandre. Navnet hans er ukjent, for han er ikke nevnt i hovedrollelisten.
Selv gatescenene er woke, med nøye utvalgte statister for å formidle bildet av det flerkulturelle Sverige.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
De woke filmskaperne har ikke latt en eneste anledning gå fra seg til å vise mangfold, slik som i denne scenen, hvor vi får se et klipp fra en TV-nyhetssending.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Hovedmistenkte er selvsagt en typisk svenske, spilt av Yngve Dahlberg. Men det viser seg at han ikke er morderen.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Også den virkelige morderen er svensk. Ikke Abdullah, ikke Mohammed, ikke lesbisk, ikke homofil, men en svensk mann, spilt av Peter Johansson.
Skjermbilde fra «Blood Sacrifice»: Netflix.
Nothing is Truly Scandinavian
Dette var altså mitt inntrykk etter å ha sett bare to episoder av serien, som består av fem episoder. Serien er fortsatt verdt å se, spesielt når «vår» Jakob Oftebro spiller hovedrollen.
Det beste så langt er samspillet mellom Oftebro og hans alkoholiserte far, som tidligere var etterforsker og som hjelper ham med å løse saken.
Andre etnisiteter i en serie som denne ville aldri vært noe problem. Men det er problematisk når de blir så dominerende at den opprinnelige kulturen og befolkningen nesten forsvinner fra bildet.
Vi skal helst ikke si det høyt, men jeg har sluttet å late som om jeg ikke legger merke til det. Alle andre får beholde sin kultur og egenart. Hvorfor skal akkurat vi skandinaver være unntaket?
Min mann og jeg ser vanligvis flere internasjonale enn amerikanske serier på Netflix.
Noe av det vi liker, er å se menneskene, stedene, landskap og kulturen i landet serien er laget i. Mangfold er greit, men ikke politisk korrekthet på steroider, slik som i «Blodoffer».
Jeg synes faktisk det er ganske arrogant at en britisk regissør kommer til Sverige og lager en serie som i så stor grad forsøker å fortelle svensker hvordan det nye Sverige skal se ut.
Mens jeg så serien, kom jeg plutselig til å tenke på SAS-reklamen som skapte så mye bråk for noen år siden: «Nothing is Scandinavian».
Det er vanskelig å unngå å få litt av den samme følelsen av denne serien. Det er ganske tydelig at skaperne, på samme måte som Luke, ønsker å vise oss det nye Sverige.
Noe annet som gikk gjennom hodet mitt mens jeg så «Blodoffer», var den svenske sangen «Lyckliga gatan».
Lyckliga gatan du finns inte mer
Du har försvunnit med hela kvarter
Tystnat har leken, tystnat har sången …
