Document har snakket med Simon Friis Larsen, som har en fortid i KrF, men som i dag representerer Konservativt.

Friis Larsen er kommunestyrerepresentant i Rælingen, og han reagerer på at det flagges på offentlige steder under Pride-markeringen.

Vi har stilt ham noen spørsmål i forbindelse med en artikkel vi skrev om Pride og flagging på offentlig sted.

– Mener du at Bibelens lære om ekteskapet og seksualiteten fortsatt er forpliktende for kristne, eller mener du at den må tilpasses moderne kulturelle strømninger?

– Det er ordrett mellom en mann og en kvinne og noe man ikke kan endre på. Det er Guds ord som forteller oss hva som er riktig.

– Paulus skriver i Romerbrevet 1, Første Korinterbrev 6 og Første Timoteusbrev 1 eksplisitt om homoseksuelle handlinger som synd. Hvordan forholder du deg til disse tekstene?

– Fra skaperverket er ekteskapet mellom mann og kvinne. Sex utenfor dette er synd, i henhold til Guds ord. Min jobb er ikke å dømme ikke-kristne som lever i synd, for jeg er selv en synder frelst av Jesu nåde. Men det Guds ord sier om dette, er sant, enten man bekjenner det eller undertrykker det.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Jesus definerer ekteskapet i Matteus 19 som et forhold mellom mann og kvinne. Mener du dette fortsatt er det kristne synet på ekteskap?

– Det er dét det skal være. Den norske kirke stadfester noe annet. Det å fremholde noe annet enn Guds ord som sant, er et stort problem. Det påvirker kultur og samfunn, og bidrar til at samfunnet går i oppløsning.

– Halderaker og Nerdal omtaler Kristent Ressurssenters innsamling som å bryte med «kristne verdier». Hva mener du selv definerer kristne verdier – Bibelen eller den til enhver tid rådende politiske konsensus?

– Kristne verdier er å legge Guds ord til grunn for hvordan vi skal leve våre liv, og vi ønsker at dette skal påvirke samfunnet. Det kristne livssynet må påvirke samfunnet, siden det er sant. Vi skal selvsagt være tolerante også overfor dem som ikke bekjenner dette. Pride som et privat, omsøkt, godkjent og egenfinansiert arrangement må det være lov å avholde innenfor anstendighetens rammer i et demokratisk land som Norge. Andre må også få ha sin trosfrihet, men det er ut fra det ståsted at det kristne livssynet er sant, og så får andre lov til å ta feil. Jesus er veldig viktig i dagens samfunn, også i politikken, fordi han er gitt all makt.

– Nestekjærlighet er et bibelsk begrep. Men Jesus sa også «gå bort, og synd ikke mer» til synderen. Hvordan ser du på forskjellen mellom kristen nestekjærlighet og det å bekrefte handlinger Bibelen kaller synd?

– Jeg er jo som sagt selv en synder tilgitt av nåde. Jeg må huske at jeg ikke er bedre enn andre mennesker, men jeg har fått Guds nåde. Hvis jeg bekrefter den synden andre begår, så begår jeg selv en synd.

– Mener du det er passende at politiske og seksuelle symboler heises på barneskoler? Hvor går grensen for hva som hører hjemme i et klasserom?

– Man skal ikke heise flagg for ikke-kristne livssyn i Norge. Dette er ikke i tråd med det kristne livssynet, som setter mennesket i en avhengighetsrelasjon mellom Skaper og skaperverk, der vi står til ansvar overfor Gud og medmennesker.

– Halderaker og Nerdal hevder at kristne organisasjoner driver «en feilprioritering» ved å motsette seg Pride-flagg. Mener du det er en feilprioritering å forsvare kristen lære når den utfordres på offentlige arenaer?

– Det er akkurat det kristne skal gjøre. Vi skal stå opp for det som er sant og rett. At det blir reaksjoner på det som er sant, sa Jesus selv: Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.

– KrF har «kristelig» i partinavnet. Hva betyr dette ordet for deg i praksis, og hvilke konkrete saker mener du KrF skal stå fast på, selv om det er upopulært?

– Jeg har vært i KrF. De satt i regjering og stemte for endring i loven om flagging fra offentlige bygninger. KrF sa at de egentlig var imot, men stemte for, på grunn av parlamentarisk skikk. Dette sendte meg som lokalpolitiker på en uriaspost, der jeg i kommunestyret argumenterte for KrFs primærstandpunkt imot flagging med Pride-flagg, uten å ha partiet i ryggen. Det å sende noen på en uriaspost, er bibelsk, men ikke kristelig.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Pride har gått fra å være en marginal markering til å bli en bevegelse med politisk, økonomisk og institusjonell makt. Mener du at det fortsatt er en undertrykt minoritet, eller har bevegelsen blitt en maktfaktor som krever underkastelse fra andre?

– Vi skal anerkjenne minoriteter og oppføre oss mot dem på en god måte. Vi skal ikke fordømme, men det skal ikke handle om minoriteter alene. Når det blir snakk om minoriteter, blir det vanskelig å forholde seg til, fordi man gjerne blir tillagt meninger man ikke har. Dét er ikke hyggelig. Det finnes også homofile og lesbiske som selv er imot Pride. Flagging for et livssyn som er diametralt motsatt av det kristne livssynet, gjør kristne og alle andre som ikke ønsker denne flaggingen, til minoriteter eller til en stille majoritet. Det er ved å unnlate å flagge, eller flagge med et felles symbol som det norske flagget, at alle inkluderes.

– Hvis du som politiker måtte velge mellom å holde fast på Bibelens lære eller å bli akseptert av det sekulære politiske miljøet i Norge, hva ville du valgt – og hvorfor?

– Jeg har valgt å forholde meg til det Guds ord sier, og er blitt valgt inn i kommunestyret i Rælingen tre valg på rad. Vi som kristne må engasjere oss i politikken. Det kristne livssyn er utgangspunktet og forutsetningen for virkeligheten, kunnskap og moral. Det gjelder alle. Om ikke vi som kristne engasjerer oss i politikken, får vi mer statlig og overnasjonal kontroll, og mindre frihet.

Fem grunner til at Friis Larsen er imot Pride-flagging:

Livssynet: – Pride forkynner et annet budskap enn det Guds ord sier om mennesket og vår identitet.

Det logiske: – Flagget skal være inkluderende, men er du imot offentlig flagging, er du ikke inkludert.

Det politiske: – Det er et symbol for politisk aktivisme som ønsker å fremme sitt syn på kjønn og seksualitet.

Det udemokratiske: – Man må akseptere symbolikken som en forutsetning for å delta på møter. Skal man inkludere alle i det frie ordskiftet, kan man ikke flagge.

Det personlige eksempelet: – Når jeg mener at barn og foreldre som ikke ønsker flagging på skoler og i barnehager, har rett til fritak, kan jeg ikke selv delta på møter der flagging er en forutsetning for å delta. Da må jeg gå foran som et godt eksempel.

Friis Larsen legger til:

– Det er masse som er synd, og det flagger vi jo ikke for. Vi flagger ikke for skilsmisse, utroskap eller tyveri, for eksempel. Synden undertrykker sannheten, og de som ikke vil omvende seg og komme til sannhets erkjennelse, forandrer derfor på det som står i Bibelen.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.