Uttrykk som «Lügen­fritz» om Fried­rich Merz er ikke nød­vendig­vis straff­bare i seg selv, men de kan straffes hvis de ansporer andre til å komme med ytter­lig­ere karak­ter­ist­ikk­er – det forklarer påtale­myndig­het­en i Heilbronn til Die Welt i forbindelse med en rekke straffesaker som er tatt ut på grunn av utskjellinger av den tyske statsministeren på Facebook.

Det var i februar det ble kjent at en Facebook-post der politiet hadde kunngjort flyforbud over Heilbronn i forbindelse med et besøk av Merz der i oktober, hadde havnet i påtale­myndig­het­ens søkelys på grunn av en rekke nedsettende kommentarer om statsministeren, blant annet tilnavnet «Pinocchio» – en referanse til den levende tredukken i Carlo Collodis eventyr som fikk lengre nese hver gang han løy, som udødeliggjort i en tegnefilm av Walt Disney.

Nylig kom det frem at en av tastaturinnehaverne var blitt ilagt 30 dagsbøter for å ha kalt Merz «Lügenfritz», mens en annen som hadde kalt ham «Lackaffe», betalte 100 euro for at saken mot ham skulle bli henlagt. En rekke andre saker pågår fremdeles.

Den tyske avisen skriver:

«Når det gjelder uttalelsene du nevner, eskalerte de personlige kommentarene under et Facebook-innlegg stadig mer», skriver en talskvinne for påtalemyndigheten i Heilbronn. «Etter påtalemyndighetens oppfatning var uttalelsene «Lügenfritz» og «Lackaffe» i alle fall egnet til å rokke ved tilliten til fornærmedes integritet, fordi de var egnet til å vekke ytterligere negative forbehold eller aggresjon hos likesinnede.»

Kort sagt: Det er ikke uttrykkene «Lügenfritz» og «Lackaffe» i seg selv som etterforskerne anser som straffbare, men konsekvensene det kan få dersom andre føler seg berørt og kritikken mot kansleren deretter eskalerer i gruppen. «Dette», sier talskvinnen, «oppfyller kriteriet om at det er egnet til å vanskeliggjøre det offentlige virke betydelig». Hun viser til straffeloven § 188, første ledd. «Derfor ble det i de sakene som ble brakt for retten, antatt at det forelå en særlig offentlig interesse i straffeforfølgning.»

Påtalemyndigheten hadde ikke undersøkt om det var noe hold i beskyldningene om at Merz var en løgner:

I forbindelse med uttalelsene som beskylder Merz for å lyve, spurte Die Welt påtalemyndigheten om de også hadde undersøkt det faktiske innholdet i uttalelsene; for eksempel Merz’ løfte før valget om ikke å røre gjeldsbremsen i grunnloven, for deretter etter valget å få vedtatt «spesialfondet». Die Welt konfronterte også etterforskerne med en «faktasjekk» fra Tagesschau om en uttalelse fra Merz fra 2024 om tallene for flyktninger fra Afghanistan og Syria. Da hadde ARD-redaksjonen skrevet: «På en pressekonferanse hevdet CDU-leder Merz at Tyskland, i forhold til størrelsen, har tatt imot flest flyktninger fra Syria og Afghanistan i hele verden. Men det stemmer ikke.»

Talskvinnen svarte at påtalemyndigheten vurderer «en eventuell straffbarhet utelukkende på grunnlag av lovteksten og kommentarene til denne». I hvilken grad beskyldningene om løgn mot Merz måtte være riktige, til tross for all polemikken rundt saken, spiller dermed ingen rolle for etterforskningen.

Tyske jurister som har uttalte seg om disse sakene, tviler på at påtalemyndighetens argumentasjon ville ha vunnet frem i retten, men vedkommende som er bøtelagt for «Ljuge-Fritz», har ikke tatt sin sak til rettsapparatet.

Det sensur-industrielle kompleks i Tyskland er mye verre enn det som Twitter Files dokumenterte om USA, sa den australske forskeren Andrew Lowenthal i desember.

Kjøp boken på Document Forlag