Krigen i Iran er ikke en rettferdig krig, sa pave Leo XIV lørdag til pressen på et fly på vei til Spania, der han skal avlegge et ukelangt besøk.

Ifølge Den katolske kirkens overhode gjør moderne våpens ødeleggelses­kraft selve teorien om rettferdig krig utdatert, melder Corriere della Sera.

Det var idet en journalist brakte uttalelser fra USAs visepresident JD Vance om at Iran-krigen er rettferdig, at paven svarte:

«Jeg tror det allerede er blitt sagt veldig tydelig: Det er ikke snakk om noen rettferdig krig der… Problemet er at teorien om den rettferdige krigen stammer fra tidligere århundrer, da man ikke kunne forestille seg de våpnene og den ødeleggelseskraften mennesket har i dag. Alt er som jeg sier i encyklikaen…».

Uttalelsen er ensbetydende med at paven tar avstand fra kirkens egen doktrine om saken.

Romerkirkens tenkning om krig strekker seg mer enn tusen år tilbake i tid, og går fra St. Augustin og Thomas Aquinas via en rekke paver og det annet vatikankonsil med dokumentet Gaudium et Spes til Den katolske kirkens katekisme, som krever at en rekke forutsetninger er oppfylt for at krigføring kan kalles rettferdig:

• skaden som angriperen påfører nasjonen eller nasjonene må være varig, alvorlig og sikker,
• alle andre midler for å få slutt på den må ha vist seg å være upraktiske eller ineffektive,
• det må foreligge reelle utsikter til suksess,
• bruk av våpen må ikke føre til ulykker og uroligheter som er alvorligere enn den ulykken som skal avverges.

Om den siste forutsetningen sier katekismen, som ble kunngjort av pave Johannes Paul II i 1992: «Vekten av moderne ødeleggelsesmidler spiller en svært viktig rolle ved vurderingen av dette vilkåret». På det tidspunktet var det gått 47 år siden eneste gang atomvåpen var blitt brukt, mot Hiroshima og Nagasaki i 1945. Nå, 34 år etter at katekismen ble offentliggjort, vurderer altså Leo XIV ødeleggelsesmidlene annerledes enn Johannes Paul II.

I sitt svar viser paven til sin hittil eneste encyklika, der han skriver:

I dag, mer enn noensinne, og uten å berøre retten til selvforsvar i strengeste forstand, er det viktig å bekrefte at teorien om «rettferdig krig» – som altfor ofte har blitt brukt til å rettferdiggjøre enhver form for krig – nå er utdatert. Menneskeheten råder over langt mer effektive og egnede virkemidler for å fremme menneskelivet og løse konflikter, som dialog, diplomati og tilgivelse. Bruk av makt, vold og våpen vitner om en relasjonell fattigdom som alltid får katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen.

Leo XIV står med andre ord hardt på at USAs og Israels krigføring mot Iran og dets proxyer ikke burde ha vært startet. Paven synes tilsynelatende at det ikke finnes moralsk grunnlag for å gå militært til verks for å avverge at mullaregimet får atomvåpen.

Den katolske kirken gjør altså en dreining i mer pasifistisk retning.

I encyklikaen skriver paven også:

Jeg vil imidlertid hevde at det som virkelig er uansvarlig, er realpolitikk – den formen for politisk «realisme» som sår en holdning i samvittigheten og i samfunnet der man resignerer seg til at krig er uunngåelig, og avfeier fred og dialog som utopiske eller irrasjonelle holdninger som overser de reelle risikoene. Faktisk er fred verken et naivt håp eller bare fraværet av krig; tvert imot er den alltid mulig som et resultat av rettferdighet og nestekjærlighet.

Tidligere tiders kristen tenkning holdt krig mellom mennesker for å være nærmest uunngåelig iblant, i alle fall før Jesu gjenkomst, på grunn av det man tradisjonelt har tenkt på som menneskets falne og syndige natur.

Leo XIV fremstår til sammenligning som utopiker, og det kan bli vanskelig for et land som Israel, som har en formidabel intellektuell tradisjon, å ta kirken på alvor etter dette. De to pavene etter Benedikt XVI har vist mindre intellektuell styrke enn sine forgjengere.

Men paven liker EU: – I en verden der multipolarismen og demokratiet er i krise, kan EU være et forbilde hvis unionen ikke glemmer sin egen historie, sa også paven ifølge Corriere della Sera.

Vestens krise handler mye om institusjonenes forfall. Pave Leo er ikke noe unntak, men snarere et barn av sin tid.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.