Douglas Murray har flere ganger fremhevet at britiske myndigheter er mer opptatt av å løse sekundære problemer enn primære problemer. Hvis de for eksempel åpner døren for islam, og uunngåelig høster de bitre fruktene av denne nye nazismen, er det et primært problem som de ikke bryr seg om.

Men hvis en Tommy Robinson gir dem det glatte lag for importen av nazi-islam, er det et sekundært problem – for staten, ikke for folk – som den gjør alt for å løse, fortrinnsvis ved å la strafferettsapparatet plage ham så mye som mulig, og forsøke å isolere ham ved å kalle alle som omgås ham, for høyreekstremister.

Nå ser det ut til at den norske staten vil følge i fotsporene til sine ugeniale storebrødre på den andre siden av Nordsjøen. Nestsjefen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Inga Bejer Engh, har nemlig rykket ut i VG og varslet en tøffere linje mot folk som skriver stygge ting mot politikere på sosiale medier, med hjemmebesøk og greier. Det blir nemlig flere straffesaker mot folk som truer og hetser politikere på nettet.

Det er naturligvis ikke spesielt aktverdig å gå på nettet og skrive at

« … den neger hora skal steines og begraves i palestinsk jord» «Svar da negertryne, jeg skal drikke palestinablod mens jeg knuller XXX til døde».

eller

«skad henne for livet så hun verken kan snakke, bevege armene eller gå»

Men er det noen som tror at slike verbale eksempler på avmakt kommer fra noen som utgjør noen fare for norske politikeres liv?

Om vi holder 22. juli 2011 utenfor, en ugjerning begått av en som bevisst holdt seg utenfor PSTs radar, er det noen som kan komme på ett eksempel på drap eller vold mot norske politikere? Realiteten er vel snarere at det er uhyre lite av denslags i Norge.

Så hvorfor tømmer folk seg verbalt på nettet?

Sannsynligheten er høy for at ordbruk som den ovennevnte kommer fra folk som ikke er blant vinnerne i globalismens Norge, og som neppe har evne til å spille kortene sine på en måte som bringer dem opp og frem. Kanskje har de ikke råd til å gå på puben lenger heller, hvor de kanskje kunne ha ytret seg på samme måte. Betyr det at de er farlige?

Et annet eksempel som VG siterer, er mer interessant:

«sånne som hu ødelegger Norge. Passer best med gress over + stein»

Hva om det er sant at politikere ødelegger Norge? Må de ikke da regne med å bli forhatt?

Hvis noen prøver å ta livet av Donald Trump, får man gjerne inntrykk av at «he had it coming», som om det var fortjent, så mye gæernt som han sier og gjør. Hvorfor er det aldri noen som bruker den samme logikken den andre veien? Så er det jo ren luksus bare å bli utskjelt.

Saken er at den halvparten av Norges befolkning som er dårligst stilt økonomisk, ikke har kommet særlig bra ut av herjingene fra den siste generasjonens politikere. Alt er i grunnen blitt verre. Jobbmarkedet, boligmarkedet, lokalmiljøet, prisnivået på nødvendige varer, avgifter, offentlige tjenester, skolene til barna man kanskje ikke har råd til, regler som virker utpønsket for å plage folk…

Samtidig importeres hærskarer av mennesker fra andre land som staten forsørger selv om de ikke skulle bidra med noenting, og fra tid til annen måtte være en pest og en plage.

Man kan ta seg i å lure på hvorfor en maktklasse gjør slike ting mot menneskene hvis interesser de har til oppgave å ivareta. Det skulle vel aldri være fordi den hater sitt eget folk, siden de gjør dem til annenrangs mennesker i deres eget land?

Staten som hater sitt eget folk, gjør en genistrek ved å peke på hat hos folket. Anklag motparten for det du selv er skyldig i. Psykopatens metode.

Hatet hos Palestina-aktivister som fotfulgte og trakasserte en livredd Sylvi Listhaug på gaten, er derimot ikke straffbart, har to rettsinstanser fastslått.

Det viktigste for en stat er å verne seg selv, ikke folket den skal tjene (og da blir det nok ikke så nøye med Sylvi Listhaug, hvis hun skulle komme i skade for å tenke i de baner). Det ser man også av det Bejer Engh sier:

I sin siste trusselvurdering advarer PST om at trusler og hets på nett kan svekke tilliten til myndighetene.

– Hat mot myndighetspersoner og politikere, kombinert med konspirasjonsteorier, kan over tid bidra til radikalisering, sier hun.

PST er særlig bekymret for høyreekstremisme og framveksten av antistatlig ekstremisme.

Man skulle kanskje tro at den svekkede tilliten til myndighetene kommer nettopp av det som en av de inkriminerte uttalelsene over vitner om, nemlig at de ødelegger Norge. Eller at den statlige ekstremismen er et langt større problem enn den antistatlige.

Kan de siste tiårenes innvandringspolitikk eller klima- og energipolitikk kalles noe annet enn ekstrem?

PST er bekymret for at trusler og hets skal skremme folk bort fra politikken.

– Det er som en gift inn i demokratiet, sier hun.

Sorry, Inga. Det er maktklassen som er giften. De verbale utskeielsene er utslag av et samfunnslegeme som allerede var forgiftet.

Hun og etaten hennes ser imidlertid ut til å ha lært av Keir Starmer. Starmer-troppene har allerede arrestert tusenvis av mennesker som har skrevet stygge ting på nettet. Men er det noe rart at de gjør det når de ser landet sitt gå under?

Vi vet selv hvordan dette vil fortsette:

Engh sier målet er å forebygge før utviklingen går for langt.

– Vi skal ikke sitte og vente på at vi når det nivået vi ser i Sverige, sier hun.

OK, så skal du trylle da, eller? Grunnen til at «nivået» er et annet i Sverige, er jo at ødeleggelsen av Sverige er kommet lenger. Dette er ikke rakettvitenskap, vet du.

Dessverre høster myndighetene hatet de har sådd ved å ødelegge landet som tilhører et folk de selv hater. Et vennlig tips kunne være å prøve å legge dette føydale hatet bak seg. Bejer Engh ville nok ha trivdes bedre i embetsverket under dansketidens enevelde, da ingen fant på å tro at staten var til for folket og ikke motsatt.

JD Vance har vennlig advart europeiske politikere mot den senere tidens autoritære dreining. Det spørs om han ikke får flere anledninger til å gjøre det.