Dette er historien om det største sviket mot generasjonen som bygde landet vårt
Det florerer med klager på myndighetene fra folk flest, enten det er kommune, fylke eller staten. Hva sier det egentlig om oss? Er vi blitt et bortskjemt og kravstort folk? Misforsto vi da de lovet at de skulle ta vare på oss fra vugge til grav? At det betydde all inclusive luksus, betalt av velferdsstaten?
Det virker i alle fall slik. På sosiale medier finner vi innlegg om den og den mora eller bestefaren som får elendig mat på sykehjemmet. Andre må dele et bittelite rom med en annen, så trangt at de knapt får snudd gåstolen på vei til do borte i gangen.
Folk reagerer sterkt. Dette er ikke det vi betaler skatt for! Det er et svik mot de eldre som bygde opp landet! Vi krever endring! Den slappe pølsa fra Halden som gikk viralt, er et godt eksempel. Et sørgelig vitnesbyrd på en regjering som har mislyktes fullstendig ved den viktigste moralske prøven: hvordan de eldre behandles i livets skumring.
«Middagen» en eldre kvinne fikk fra kommunen.
Vi kunne jo prøvd å se det positive i det. Den eldre dama kunne sikkert kjøpt to pølser på 7-Eleven for de 92 kronene hun betalte kommunen, men får hun servert «næringsrik» amerikansk blanding der? Og best av alt: Ingen oppvask. Isoporen går jo bare rett i søpla og er borte om cirka 500 år.
Det er som sagt mye klaging, til og med de gangene staten faktisk får til noe riktig, også på matfronten. Burde ikke dét løftes frem? Som for eksempel den luksuriøse eid-feiringen i Oslo fengsel, med gaveposer, bønneluer og søte små utgaver av Koranen.
Det fortjener en omtale, og vi skal se nærmere på dette lenger ned i teksten.
Foto: Kriminalomsorgen/Facebook/eid-feiring.
States trofaste lakeier?
Av og til tar media opp den svikefulle eldreomsorgen, gjemt mellom Trump, Gaza, den siste innvandreren som har blitt diskriminert av Ola og Kari, og «best i test»-sexleketøy. Men det skjer altså ikke så veldig ofte, spesielt ikke i NRK, som har som hovedoppgave å informere oss om det som skjer i samfunnet.
Men det kan jo hende at de bare ikke vil ødelegge stemningen for skattebetalerne, det er jo allerede så mye negativitet der ute. Eller kanskje det rett og slett handler om ikke å bite den hånden som mater dem, men heller være deres trofaste lakeier.
Men det skjer altså innimellom. Mange husker sikkert statskanalens sak om Gerd og Anders. Det var Gerd, som knapt kunne snu gåstolen da hun skulle på toalettet, som befant seg nede i gangen. «Slumlord»-staten tok 85 prosent av pensjonen hennes, og alt hun fikk igjen, var en stol, en kommode, og en seng bak en skillevegg.
Hvorfor dra frem en eldgammel sak fra 2012? spør de som helst vil slippe å tenke på det. Jo, nettopp fordi slike saker er så sjeldne. Så vidt jeg vet har ikke NRK laget noen lignende reportasje om enerom i fengsler og sykehjem.
Det ville vært altfor ubehagelig. For ingenting er forandret.
Og er det ikke enerom, så er det maten. Er det ikke maten, så er det mishandlingen, mangelen på aktivitet, de lange ventetidene, de overmedisinerte eldre, de ensomme som ligger og stirrer i taket i ukevis, i våte bleier, eller dem som rett og slett blir glemt.
Listen over problemer i eldreomsorgen er nesten endeløs. Og i 2012, som nå, får du tåkeprat fra politikere som skifter ministerstillinger like ofte som folk skifter undertøy. De lover endring, men det er bare tomme ord.
NRK intervjuet Jonas Gahr Støre, som var helseminister den gang, og han forsto Gerda Stamsås’ situasjon. – Det går i riktig retning, forsikret han. – Men det bør være enerom for alle, og dét bør være målet når vi bygger nye sykehjemsplasser.
I videoen som ligger inne i saken, ser vi at Støre ble tydelig irritert da han fikk kritiske spørsmål av NRKs programleder. Han skyldte på kommunene og vridde seg unna da han ble spurt om hvorfor innsatte har enerom, mens eldre, som Gerda, ikke har det.
Anders, narkolangeren i Halden fengsel, hadde mer medfølelse med Gerda enn hva helseministeren hadde.
Men Støres irritasjon skyldtes antagelig at han ble konfrontert med nok en sak der Arbeiderpartiet hadde brutt sine valgløfter. I 2005 lovet den rød-grønne regjeringen bedre eldreomsorg med store pengebevilgninger. Fire år senere gikk Jens Stoltenberg til valg på «full sykehjemsdekning» og 12.000 nye plasser innen 2015.
Resultatet ble bare 567 nye plasser på åtte år. Altså 11.433 plasser som aldri kom. Er det mulig? Det er jo helt uvirkelig! Men det var ikke Gerdas tur den gangen heller. Og det virker tilsynelatende som om det aldri skal bli vanlige folks tur.
En sommer er over for Gerda
Selv om Gerda bodde i trange kår og nesten aldri kom seg ut, sa hun til NRK at hun syntes hun fikk god pleie på sykehjemmet. Og da hentydet hun nok til personalet.
Men likevel er hun akkurat som mange av oss nordmenn er oppdratt til å være, de eldre kanskje aller mest. Spesielt når vi snakker om overformynderstaten. Klag litt, men vær tilbakeholden og forsiktig, og legg alltid til noe positivt til slutt som kan veie opp for klagingen.
Foto: Skjermbilde/NRK.
Tross alt er jo nesten alle andre land verre stilt enn Norge, har vi fått høre, helt fra vi så dagens lys.
Gerda ønsket å komme seg ut minst én gang om dagen. Da NRK intervjuet henne i oktober, hadde hun kun vært på tre turer siden mai. Anders hadde vært inn og ut av fengsel i over ti år for narkotika og har krav på minst én time utendørs aktivitet hver dag. NRK fulgte ham på tur i vakre naturomgivelser.
De gikk forbi en stor fotballbane, bordtennisbord og en flott hage med store hagebed i tre og et drivhus. Det er ikke vanskelig å forestille seg Gerda blant blomstene og grønnsakene, med sol i ansiktet og fargerike sommerfugler som blafrer forbi.
Gerda Stamsås er nok borte nå. Og dét er det tristeste av alt: en stille, beskjeden dame som tilbrakte sine siste dager bak en skillevegg og endte opp som en glemt statistikk-detalj i en gammel NRK-reportasje.
Det kan godt hende at de har flere enerom på sykehjemmene i Sarpsborg i dag. Men maten er ikke noe å skrive hjem om. Den er rett og slett skandaløs, og viser bare hvor lite som egentlig forandrer seg.
Skjermbilde/Facebook.
Ukultur: Fiskeboller på julaften
For mange eldre er måltidene dagens høydepunkter, kanskje det eneste de har igjen å se frem til. At dette får fortsette i velferdsstaten Norge, er rett og slett ufattelig.
Kjendiskokken Arne Brimi traff spikeren på hodet allerede i 2019, da han sa at dette var en ukultur:
Hva er det for kultur som råder når det er de svakeste i samfunnet som hele tiden skal være dem som må betale for en ukultur?
Brimi snakket med VG om saken der fire eldre i Andøy kommune fikk servert fiskeboller i hvit saus på julaften, rester fra lille julaften. – For meg og folk flest er det en gåte hvor ansvarlige tar slike menyoppsett fra, sa kjendiskokken.
Det tar ikke slutt på slike forferdelige historier, sa Brimi. Han fikk stadig meldinger fra hele landet, og Andøy var bare ett av mange tilfeller. Han har viet hele livet til god mat, men mente at vi ikke hadde kommet noen vei. De som satt på sykehjem på julaften, er blant de svakeste i samfunnet.
Utklipp fra iFinnmark, Gjengangeren, Dagbladet og Ringerikets Blad.
Brimi minnet oss om at vi må huske at mange institusjoner tar måltidene på alvor, og dét er jo sant. Vi hører mange som sier det samme, spesielt fra dem som er ansvarlige. Men de burde heller si: Ikke én eneste eldre person i verdens rikeste land bør bli utsatt for slik behandling. Ferdig snakka!
Jeg vil heller dø med skoa på
Hvis landsomfattende medier gjorde jobben sin, ville de publisert slike saker hver eneste dag. Kanskje politikerne i så fall ikke ville hatt noe annet valg enn å levere. I stedet får vi bare bruddstykker og klarer aldri å se helheten. Mistanken er at det er nettopp dét som er medienes strategi og hensikt.
Kjendiskokker og matkritikere som Nils Henning Nesje og Odd Solve Grannes, sammen med Sunnmørsposten, gjorde en fantastisk jobb i slutten av desember i fjor. De testet en hel ukes meny fra Matvarehuset, leverandøren til Ålesund kommunes sykehjem og hjemmetjeneste.
Foto: Skjermbilde/Sunnmørsposten.
I en video på Facebook sa kokk Nils Henning rett ut at han ikke klarte å spise maten. Den smakte gammelt og som en billig kopi av den ekte maten. Han skapte storm da han sa: … hvis dette er det jeg har å se frem til, så ville jeg heller valgt å dø med skoa på …
I Ålesund var det business as usual. Evnen til selvkritikk blant politikere og byråkrater er forbløffende lav, et mønster vi kjenner så altfor godt.
Ivar Østrem og Runar Paulsen, folkevalgte i kommunens helse- og omsorgsutvalg, skrev et innlegg i Sunnmørsposten med tittelen «Når forakt blir formidling».
De lovet ikke bedre mat til de eldre. I stedet gikk de hardt ut mot kokkene og kalte språket til Nils Henning «stigmatiserende og foraktelig». De lurte på om kokkene hadde brutt pressens etiske regler, og avsluttet med:
– Vi trenger en offentlig samtale som bygger på innsikt, ikke forakt. På respekt, ikke latterliggjøring. Og vi trenger journalister som forstår at ordene deres har makt og ansvar, og gir føde til alle nettrolla som Sunnmørsposten har vært så opptatt av å sette søkelyset på.
Nettrolla er nok kvinner som Torill, som kommenterte videoen på Facebook: – Dette er slik vi takker dei som har vært med på å bygge opp landet vårt? Forkastelig.
Slik er det i Norge i dag. Før i tiden fikk man såpe i munnen for stygge ord. I Ålesund får man en moralsk pekefinger for å kritisere dårlig mat til de eldre. Samme moralisering, bare mindre såpe.
Skam dere, politikere!
Men det er akkurat slike reportasjer vi trenger hver eneste dag for å vekke politikerne. Selv om det ender med en moralpreken om språkbruk og brudd på Vær Varsom-plakaten.
Hvem kan glemme da Dagbladet sendte kjendiskokken Bård Greni og to journalister for å teste maten på sykehjem, fengsel og studentkantina i Halden?
Forskjellen mellom sykehjemsmaten og maten i studentkantina og fengselet var som natt og dag, skrev Dagbladet den gang. På Halden sykehjem fikk de lyst til å snu i døra. Vekk fra den innestengte lukta og den triste maten som hadde som eneste misjon å være vomfyll.
Om man ikke er redd for å bli gammel fra før, er denne maten grunn til å bli livredd, sa Greni. – Når spiste politikerne sist et måltid på sykehjem?
Som en Michelin-restaurant
Likevel hender det innimellom at velferdsstaten faktisk får til noe riktig, også på matfronten. Vi trenger ikke gå lenger i vår leting enn til Oslo fengsel, for å se hva de er i stand til når de anstrenger seg 1000 %.
Vi er ikke helt sikre på hvem som vinner konkurransen om beste eid-meny, Oslo fengsel eller NRKs «Festen etter fasten». Det er faktisk ganske jevnt. Men selvsagt fortjener dere som betaler regningen all æren.
Rundt 60 innsatte deltok i feiringen i 2024, skrev Kriminalomsorgen på Facebook. Så kjører de full Hallmark, og vi tar frem Kleenexen. For religiøse høytider uten familie og venner kan være særlig krevende i fengsel, og da blir det fort sorg, fortvilelse og lengsel for fangene.
Det finnes egentlig ingen ord. Vi kan lage en visuell presentasjon som viser maten fra Oslo fengsel kontra maten som ble servert på et sykehjem i Hammerfest.
De ansvarlige vil si at dette ikke er sammenlignbart. Fengsel er stat, rehabilitering er viktig, mens sykehjem er kommunalt.
Nei, sier vi. Vi vil ikke finne oss i det lenger. Dette handler om en regjering som for lengst har mistet sin moral, og det er på høy tid at de fikser det!
Den søte lille Koranen
Siden vi langsomt beveger oss mot en islamsk nasjon, har eid-feiringen i Oslo fengsel blitt en årlig tradisjon. En titt på Kriminalomsorgens Facebook-side viser svært lite oppmerksomhet rundt våre egne høytider, og ingen andre religioner nevnes.
Seksti innsatte deltok i Eid-feiringen i 2026 ved Oslo fengsel, som har plass til 243 innsatte. Enten er 25 prosent av fangene muslimer, eller så har Ola, Igor og Andrzej konvertert. Kriminalomsorgen bruker både eid og id om hverandre. Men kjært barn har jo mange navn, som det heter.
Årets feiring var usedvanlig flott, med gaveposer og vakker islam-inspirert borddekking. Her er et nærbilde av hva som lå i gaveposene. En søt liten utgave av Koranen, en «one size fits all»-bønnelue, perler og andre godsaker.
Kriminalomsorgen, Facebook.
Forresten: Den lille bønneluen heter taqiyah, samme ord som begrepet taqiyya. Mange hevder i dag at det brukes til å maskere radikale intensjoner og fremme langsiktige mål. Men det er jo selvsagt islamofobisk å tenke slikt.
Gaveposer er populært i USA også. Der har de «blessing bags» til blant annet hjemløse, eldre og kreftsyke barn. Statlig finansierte gaveposer til innsatte er derimot ikke akkurat vanlig praksis.
Hva om fengselsledelsen i stedet hadde latt innsatte pakke gaveposer til de eldre og fattige? Men nei. De har tatt «sy puter under armene» til et helt nytt nivå, og det vil ingen ende ta. Og av en eller annen grunn føler de stadig behov for å smigre og vise underdanighet overfor muslimer og islam.
Kommentarfeltet på Kriminalomsorgens Facebook-innlegg ble etter hvert stengt. Men noen rakk å si sitt før de kneblet oss.
Kåre skjønner tegninga og skriver at maten der er bedre enn julefeiringen på mange sykehjem i Norge. Jørn bruker ganske kraftig språk og burde fått munnen vasket med såpe. Han kaller det en idiotisk idé. «Vann og brød» er det de fortjener. Rasshøl!
Bløtkake hver femte bursdag
Selv under covid-pandemien sørget Oslo fengsel for eid-feiring til innsatte, i en tid da våre eldre mistet tilgang til helsetjenester og opplevde forverret helse på grunn av nedstengningen.
Arrangementet var nøye planlagt, og i en svært krevende tid for innsatte, ønsket fengselet å balansere hensyn til smittevern og et godt innhold på best mulig måte.
Bare se på de lekre dessertene, og bønneteppene er selvfølgelig sponset av vanlige skattebetalere. Ingen desserter til muslimer hvert femte år der, nei. Som på sykehjemmet i Drøbak.
Det var den gang Ullerud helse- og omsorgssenter i Frogn kommune hadde sprengt budsjettet og måtte spare en halv million kroner. Bløtkake skulle serveres ved runde år, og de skulle kutte kaker, fancy oster, varm lunsj, saft og brus til de eldre.
Deler av kuttlisten er tragisk lesning, mente Kost-og ernæringsforbundet den gang. Den virkelige tragedien er at dette var for åtte år siden, og ingenting har endret seg i ettertid.
En annen tragedie er at mens muslimske kriminelle fikk særbehandling under pandemien, mistet våre eldre tilgang til fysioterapi, psykologhjelp og andre helsetjenester. En undersøkelse bestilt av Helsedirektoratet viste at mange fikk forverring av kroniske sykdommer, dårligere psykisk helse og redusert funksjonsevne fordi alt ble satt på vent.
Den moralske prøvestenen for en regjering
Hva om vi prøver å finne mening i galskapen og ser på det positive? Målet med fengselssystemet vårt er tross alt å rehabilitere, slik at mordere, voldtektsmenn og hardbarkede kriminelle kan bli våre naboer.
Disse muslimske mennene og deres barn er jo vår fremtid og bør tas godt vare på, så de er ikke slemme mot oss når det er for mange av dem. De eldre er tross alt i livets skumring og vil snart være borte fra denne jorden likevel.
Men nei, vi gidder ikke se på den lyse siden. For i denne historien finnes det ingen slik side.
I en av sine siste taler som visepresident sa Hubert H. Humphrey at den moralske prøvestenen for en regjering er hvordan den behandler dem som er i livets morgen, barna; de som er i livets skumring, de eldre; og de som lever i skyggene, de syke, de trengende og de funksjonshemmede.
The moral test of government is how it treats those who are in the dawn of life, the children; those who are in the twilight of life, the elderly; and those who are in the shadows of life, the sick, the needy, and the handicapped.
I så måte har den norske regjeringen mislyktes fullstendig. Humphreys mor var for øvrig Ragnhild Kristine Sannes, en norsk immigrant. Man kan bare undres over hva hun ville sagt om dagens Norge, landet hun forlot i 1883.
Mens den virale pølsa fra Halden står som et sørgelig vitnesbyrd på en regjering som har mislyktes totalt ved den viktigste moralske prøven, er Sverre fra Karmøy symbolet på en hel generasjon som ble sviktet, etterlatt og glemt.
Mens eldre blir mishandlet bak lukkede dører, er Norge verdensmester i bistand
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!
