De som bruker våpen bryr seg lite om omgivelsene. Søndag kveld fikk bydelen Løren i Oslo «besøk». Det ble avfyrt fem-seks skudd mot en person som ble liggende såret, rett i nærheten av Løren fotballarena. Mens det pågikk kamp. Den måtte avbrytes og spillerne ble tatt med til garderoben.

Dette skjer midt i Oslo på en søndagskveld, i et bebygd område. Folk satt på verandaene og forsto ikke hva som foregikk. Det er uvirkelig. Man forstår det først når det er skjedd.

Denne modus kjenner vi fra Sverige: Skyting kloss opp mot sportsarenaer. I Moss ble en mann alvorlig såret utenfor fotballbanen.

Hvorfor er det ikke vedtatt lover som sier at den som setter andres liv i fare på den måten automatisk får en hard straff? Må noen komme til skade først?

Politikerne synes å bedrive besvergelser. Justisminister Astri Aas-Hansen, som har det politiske ansvar, sier at skyting på offentlig sted er «uakseptabelt».

– Dette er en alvorlig hendelse og det meldes om at en person er skadet. Skytingen på Økern er naturligvis også skremmende for alle som befant seg i nærheten, inkludert mindreårige. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Politiet håndterer situasjonen med store ressurser.

Hjelper det å si «sånn skal vi ikke ha det i Norge»? Hvor mange ganger har norske politikere sagt de ordene? Har det hjulpet?

Alle som bor i umiddelbar nærhet vil bli preget av en slik hendelse.

Hvis alle er enige om at «sånn skal vi ikke ha det», hvilke konkrete tiltak vil de foreslå for at det ikke skjer igjen?

Hvis du har ansvaret kan du ikke slippe unna med ord. Situasjonen krever handling. For hver gang justisministeren svarer på denne måten vil det bli stadig tydeligere at hun driver med ansvarsfraskrivelse.

I gamle dager ville pressen automatisk hentet frem andre ganger det har vært skutt på Løren. Det skjer ikke lenger. Mediene vil ikke hjelpe publikum å huske. Hva betyr det? At «sånn skal vi ikke ha det» er blitt «sånn er det blitt».