Utbruddet av Iran-krigen og problemene ved Hormuzstredet har avstedkommet en generell økning i prisen på fossile energikilder.

En konsekvens av dette er at gasspriser som har steget med mer enn 50 prosent, har fått kraftselskaper i Europa til å ty til kullkraft, melder Financial Times.

Det har bidratt til at kullprisen har gjort et kraftig hopp oppover.

De europeiske prisene på termisk kull som brukes i kraftverk, har steget med 26 prosent siden kvelden før krigen, og nådd 133 dollar per tonn, med tilsvarende økninger på de australske og asiatiske markedene, ifølge prisdata fra Argus.

Prisen nærmer seg nå 150 dollar pr. tonn:

Grafikk: Trading Economics.

Men prisen risikerer å bli enda høyere:

En langvarig konflikt i Midtøsten kan føre til at kullprisene nesten dobles fra dagens nivå, til rundt 250 dollar per tonn, særlig hvis energikrisen fører til at nedlagte kullkraftverk startes opp igjen, sa Alex Thackrah, senior manager for kull hos Argus.

Italias energiminister Gilberto Picchetto Fratin overveier da også å starte opp igjen kullkraftverkene, som landet holder i beredskap når de ikke er i bruk, melder Il Fatto Quotidiano.

Prisøkningen på kull skaper problemer for industri­selskap­er som bruker kull i produksjonen. For stålindustrien, den kjemiske industrien samt glass- og keramikkindustrien i Tyskland, som alle er avhengige av kull, kan en prisøkning bli en eksistensiell trussel.

– Når prisene på kull, olje og gass eksploderer samtidig, kollapser forretningsmodellen til «energirepublikken Tyskland», skriver Wall Street Online.

Tysk industri er allerede hardt presset på grunn av klimapolitikk, stengning av kull- og kjernekraftverk, mislykkede forsøk på å erstatte kull med hydrogen i tungindustrien, samt konkurransen fra et Kina som ikke påfører seg selv slike handikap. I løpet av det siste året har Tyskland mistet rundt 10.000 industriarbeidsplasser hver måned.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.