Sveriges tidligere statsminister og utenriksminister Carl Bildt kritiseres etter et intervju i avisen Göteborgs-Posten (GP), der han bagatelliserer både konsekvensene av masseinnvandringen og omfanget av gjengkriminaliteten i landet. Ifølge Bildt har Sverige håndtert innvandringen «relativt bra» – og alvorlig kriminalitet beskrives som et «perifert fenomen» som har vært «i utkanten av alt dette». Dette melder Samnytt.

Bildt hevdet nylig at USAs nye sikkerhetsplan inneholder «ekstremistisk nonsens», som at innvandring truer Europa. Selv synes han at ting går ganske bra.

Carl Bildt om USAs nye sikkerhetsplan: «Det er mye ekstremistisk nonsens»

«Jeg synes likevel vi har håndtert det relativt bra i Sverige. Noe vi egentlig ikke hadde forutsett, er dette randfenomenet som gjengkriminalitet er. Et dominerende randfenomen, derimot. Skyting og sånne ting. Det hadde vi ikke før. Det har kommet i periferien av alt dette», sier Bildt i intervjuet med GP.

Den 76 år gamle politikeren tror at svenskene etter hvert vil «venne seg til» de dramatiske befolkningsendringene.

Samtidig hevder han at Sverige, til tross for alle eksplosjonene og skyteepisodene, fortsatt befinner seg i noe som kan minne om «paradisiske tilstander» sammenlignet med det sørlige Chicago.

Adam Cwejman, politisk redaktør i Göteborgs-Posten, er blant de som mener at Bildt bagatelliserer problemene. Stadige bombeangrep og mord i gatene er ikke et marginalt fenomen som forekommer i utkanten av den svenske samfunnsutviklingen.

Den organiserte kriminaliteten i Sverige – gjengkriger, attentater, narkotikahandel, bedrageri mot enkeltpersoner og staten, infiltrasjon av myndigheter og offentlig forvaltning, har dessverre dominert svensk politikk i et tiår.

Etter en årrekke med bombeattentater og drap i gatene utført av barnesoldater, skal det et spesielt selektivt syn til for å bagatellisere gjengkriminaliteten. Det er som om Bildt ikke helt klarer å ta inn over seg hva som skjer, skriver Adam Cwejman:

«Gjengkriminalitet har rammet og rammer tusenvis av svensker som er så uheldige å havne i kryssilden, bo på feil sted eller bli forvekslet med en gjengkriminell. Dette er skjebner som skjer ‘i utkanten av alt dette’. Og personen med en avblåst dør ble neppe beroliget av de ‘paradislignende forholdene’ som råder i vårt land sammenlignet med South Chicago, som Bildt uttrykker det. Sammenligner man sør i Chicago med situasjonen i Port-au-Prince, er det også ‘paradislignende’ forhold i Chicago. Sammenligninger av denne typen avslører Bildt: Han tilhører en svært beskyttet og arrogant elite. En elite som fra konferansesaler, flyplassterminaler og intervjustoler på avstand betrakter samfunnsproblemer og gjør impotente og tonedøve observasjoner av samtiden. Bildt reduserer et av vår tids største samfunnsproblemer til en ripe i lakken».