Valgdagen er her, og vi får lov til å sette vårt kryss. Men la oss være ærlige: Hvor mye betyr det egentlig?

Vi velger partier som lover himmel og jord, men etter valget går de sammen i bakrommene og lager en politisk plattform som ingen har stemt på. Folket? Vi er bare statister i sirkuset deres. Hvor lenge skal vi finne oss i dette?

Politikere og byråkrater klamrer seg til fete jobber og kaster seg ut i en endeløs kamp om makt, mens vi betaler regningen. Se bare på de siste årene: Hadia Tajik (Ap), som måtte gå av etter å ha jukset med pendlerbolig og regninger. Trond Giske (Ap), med sin famøse varslingsskandale og sitt maktmisbruk. Eller Høyre-eliten, med Erna Solbergs mann Sindre Finnes, som handlet aksjer mens hun satt som statsminister.

Svindel, korrupsjon, løgn – det er ikke et Ap-problem; det er et systemproblem. Eliten tar for seg av felleskassen.

Hvorfor dette kaoset? Fordi vårt system er utdatert. Det er et «pseudo-demokrati» der partiene er viktigere enn folket. Se på hva som skjer etter hvert valg. Ap, Høyre, FrP, Sp – uansett hvem som «vinner», slår de seg sammen og serverer en suppe av kompromisser som ingen ville ha valgt alene. Det er som å gå på restaurant, bestille biff – og få fisk.

Hvorfor? Fordi partiene ikke bryr seg om folkeviljen – de bryr seg om makt.

Norge trenger et direkte folkedemokrati som i Sveits, der folket kan si ja eller nei via folkeavstemninger på alt fra skatt til innvandring. Hvorfor kan ikke Norge gjøre det samme?

Svaret er enkelt: Politikere og byråkrater henger fast i de fete jobbene sine. De vil ikke gi slipp på makten. Kameraderi og partibøker florerer – det er et system designet for eliten, ikke for folket.

Som Donald Trump viste i USA: Sett nasjonen først, og dropp unnskyldningene. Men i Norge? Her skal vi fortsette å late som om dette er demokrati.

Så, kjære velger, husk: Det er ikke folket som bestemmer – det er skurkene vi velger.

Hvor lenge skal vi finne oss i det?