Tappehallen i Elkem Bremangers smelteverk i Svelgen den 2. august 2019. Foto: Heiko Junge / NTB.

EØS-avtalen skal ifølge tallrike besvergelser gi norske industri­varer tollfri adgang til EUs indre marked, men unionen benytter nå en unntaks­bestemmelse til å innføre toll på norske ferro-legeringer i 200 dager.

NTB melder:

EU innfører toll på norsk stål

I et tollbrev til EØS-landene varsler EU en toll på norske ferro-legeringer, som inneholder jern.

Tiltaket skal i første omgang gjelde i 200 dager. I et brev til EØS-landene skriver EU at de innfører tollen fordi import har ført til «alvorlig skade» for industrien i EU, skriver NRK.

– EU-produsentene lider betydelig skade på grunn av en nedgang i produksjon, salg, markeds­andeler og arbeid. De har betydelige tap, skriver EU til EØS-landene i brevet.

Klassekampen opplyste allerede i februar at EU vurderte å innføre toll på nettopp disse varene.

Da Klassekampen skrev om at EU utredet toll som skulle beskytte mot import av ferro­legeringer og silisium, uttalte Utenriks­departementets stats­sekretær Maria Varteressian at de jobbet tett med EU for å ivareta norske interesser.

– Vi mener at norske produkter ikke skal rammes av beskyttelses­tiltak ettersom vi er integrert i det indre markedet. EØS-avtalen er til nettopp for å unngå restriksjoner i vareflyten internt på det indre markedet, skrev Varteressian.

NRK opplyser at tiltaket innføres i kraft av EØS-lovens artikkel 113.

EU skriver at tollnivået skal settes ut fra den «fastsatte minste tollfrie import­pris­terskel­verdien». En lavere pris vil utløse toll. Tiltaket faller inn under EØS-avtalens artikkel 113.

De aktuelle bestemmelsene i EØS-regelverket lyder slik:

Kapittel 4. Beskyttelsestiltak.

Art 112.

1. Dersom alvorlige økonomiske, samfunns­messige eller miljø­messige vanskelig­heter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.

2. Slike beskyttelsestiltak skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for denne avtales funksjon.

3. Beskyttelsestiltakene skal gjelde overfor alle avtaleparter.

Art 113.

1. En avtalepart som overveier å treffe beskyttelses­tiltak etter artikkel 112, skal uten opphold meddele dette til de andre avtaleparter gjennom EØS-komiteen og gi alle relevante opplysninger.

2. Avtalepartene skal straks innlede rådslagninger i EØS-komiteen med sikte på å finne en løsning som kan godtas av alle parter.

3. Avtaleparten kan ikke treffe beskyttelses­tiltak før en måned etter tidspunktet for meddelelsen etter nr. 1, med mindre råd­slagningene etter nr. 2 er avsluttet før utløpet av den nevnte frist. Når spesielle omstendig­heter nødvendig­gjør et øyeblikkelig inngrep som utelukker en forutgående undersøkelse, kan vedkommende avtalepart uten opphold iverksette de beskyttelses­tiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen.

For Fellesskapets vedkommende skal det være EF-kommisjonen som treffer beskyttelses­tiltak.

4. Avtaleparten skal uten opphold meddele EØS-komiteen de tiltak den har truffet, og skal gi alle relevante opplysninger.

5. Iverksatte beskyttelses­tiltak skal være gjenstand for rådslagninger i EØS-komiteen hver tredje måned fra det tidspunkt de ble vedtatt, med sikte på å avvikle dem før den fastsatte opphørsdag eller å innskrenke deres virkeområde.

Hver avtalepart kan til enhver tid be EØS-komiteen om å gjennomgå tiltakene påny.

Art 114.

1. Dersom et beskyttelses­tiltak iverksatt av en avtalepart fører til manglende likevekt mellom rettigheter og forpliktelser etter denne avtale, kan enhver avtalepart overfor den førstnevnte avtalepart treffe slike mottiltak som er strengt nødvendige for å gjenopprette likevekten, og som står i forhold til beskyttelses­tiltaket. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for hvordan EØS virker.

2. Fremgangsmåten i artikkel 113 får anvendelse.

Unionen bruker altså EØS-avtalens adgang til å beskytte seg selv, noe Norge ikke gjør.

Kjøp Halvor Foslis bok her!