Dobbeltmoralen, naiviteten og dumskapens ansikt, et kinderegg lagd for en dåre. Greta Thunberg kan spise mange av dem.

Etter å ha blitt deportert fra Israel, lander Greta Thunberg på Arlanda, omfavnet av palestinaflagg. Og hva er hennes viktigste budskap etter denne strabasiøse ferden? Jo, hun er «urolig over den fortsatte utviklingen, brudd på folkeretten og krigsforbrytelsene som Israel gjør seg skyldige i».

Hun frykter «at folk er tause under et pågående folkemord». Man må spørre seg: Snakker denne kvinnen med to tunger, og er de begge onde?

La oss ta en titt på det åpenbare hykleriet. Dette er altså den samme Greta Thunberg som har bygget en global karriere på å fordømme karbonavtrykk og tvangsinnført «flyskam» over hele Vesten. Hun har preket om at vi må slutte å fly, redde planeten, og leve i askese. Og nå? Nå tar hun gladelig flyet hjem fra Israel, via Paris. Hvor er klimakonsekvensene da? Hvor er karbonavtrykket til hennes politiske posering?

Når hun blir konfrontert med flyreisen av journalister, blir hun «merkbart irritert» og snerrer:

«Det var ikke det som var fokus på dette oppdraget.»

For en arroganse! Det er tydelig at hennes miljøengasjement forsvinner som dugg for solen når det gjelder hennes egen «viktige» aktivisme. Klima er tydeligvis bare viktig når det passer inn i agendaen.

Men hykleriet stopper ikke der. Thunberg, med sin moralske overlegenhet, velger å rope «folkemord» og «krigsforbrytelser» mot Israel. Dette er ikke en nyansert analyse av en kompleks konflikt; det er ren og skjær politisk propaganda. Hvor er hennes vrede mot Hamas sitt brutale terrorangrep 7. oktober, massakren på kvinner og barn, gisseltakingen? Hvor er hennes rop om at Hamas må slippe gislene fri?

Denne selektive moralske indignasjonen, der man demoniserer Israel uten å nevne den primære terrorårsaken, er dessverre typisk for den woke-aktivismen hun representerer. Hun er en nyttig idiot for de som ønsker å sverte Israel.

Hennes aktivisme handler ikke lenger om å løse globale problemer på en konsekvent og ærlig måte. Den handler om ideologisk posering, om å ta side i en konflikt man åpenbart ikke forstår i sin helhet, og om å fremstå som en «frelser» mens man ignorerer egen inkonsekvens.

Å anklage en nasjon for «folkemord» basert på en forvrengt virkelighet, mens man selv ignorerer sitt eget karbonavtrykk, er et klassisk eksempel på den type moralsk relativisme og dobbelstandarder som preger deler av dagens venstrefløy.

Greta Thunbergs historie er en påminnelse om hvor hult budskapet kan bli når politisk aktivisme overtar for sunn fornuft og intellektuell ærlighet. Men spørsmålet er nå om Thunbergs manglende forståelse av mye og mangt i samfunnet, faktisk kan være en trussel. Slik hun beter seg nå, og beveger seg inn på et område som hun i likhet med klima ikke skjønner bæra av, så blir hun faktisk en regelrett fiende av demokratiet.

For når hun anklager den eneste demokratiske staten i Midt-Østen for å drive med folkemord, så har hun beveget seg inn i en sfære av mennesker som historisk sett har utgjort en alvorlig trussel mot vestlige verdier.

Her snakker vi om et tankesett som fremstår som en regelrett trussel mot det samfunnet våre forfedre møysommelig og med mye lidelse fikk bygget opp. Man kan rett og slett trekke linjer til personer som med lignende agenda har vist seg å være regelrette folkefiender.

Mest sannsynlig så er Thunberg bare så dum at hun ikke skjønner hva det er hun sier, og ikke minst gjør, men det er likefullt alvorlig. Kanskje ikke like alvorlig som den delen av media som sluker alt det denne unge kvinnen måtte mene og gjøre, men endog.

Greta Thunberg har satt seg selv i en posisjon hvor hun nå har gått fra å være en pest og en plage i sin «klimakamp», til å bli en regelrett folkefiende når hun viser sin antisemittiske sjel.

Jødene har gjennomgått så utrolig mye vondt opp gjennom historien. Greta Thunberg synes tydeligvis at det ikke er nok.