Det er egentlig ikke til å tro, men hør, mens vi venter på tildelingen av pressestøtte (produksjonstilskudd) i månedsskiftet oktober/november: De siste ti årene har sosialistavisen Klassekampen totalt mottatt 420 millioner kroner i pressestøtte – 45 millioner bare for inneværende år, eller ti prosent av totalpotten.
Den av makten og myndighetene så utskjelte avisen Document, derimot, har til sammenligning fått 8,4 millioner kroner totalt (de tre siste år) – i all den tid avisen har eksistert, og 2,7 mill. ved siste tildeling, i oktober/november 2025.
Dagsavisen, Morgenbladet, Vårt Land og Nationen
Morgenbladet fikk 31,4 millioner ved siste tildeling, Vårt Land fikk 26,7 millioner, mens Dagsavisen måtte nøye seg med 23,6 millioner kroner.
Dagsavisen, eller Arbeiderbladet, som Ap-avisen tidligere ble kalt, er den avisen som totalt sett har hentet ut mest pressestøtte siden ordningen ble etablert av Borten-regjeringen i 1969 «for å hindre avisdød blant meningsbærende, konkurranseutsatte aviser i byene og i distriktene».
Partiavisen Nationen (Sp) ligger, så langt jeg kan se, helt i toppsjiktet av adelskalenderen for tildelt pressestøtte gjennom tidene (sammen med Arbeiderbladet/Dagsavisen og Vårt Land), og senest ved siste tildeling fikk avisen – som har et høyere abonnementstall enn Document, men sammenlignbare lesertall totalt, medregnet Facebook – i underkant av 22 millioner kroner i pressestøtte. Dette bare for å vise proporsjonene, eller mangelen på slike, i ordningen.
Ikke like regler
Document er av Medietilsynet definert som type nisjeavis, hva nå dét måtte bety, ut over at pressestøtten krymper kraftig. Som mediekjenner gjennom et langt liv er jeg fristet til å si at Document har fått den betegnelsen, og dermed den trangeste båsen, fordi makten (i dette tilfellet Medietilsynet) vil begrense avisens innflytelse – både hva innhold og økonomi angår.
Hadde reglene vært like mellom for eksempel Dagsavisen og Document, ville Document i sin nåværende konkurransesituasjon som avis nummer seks–syv i Oslo og rundt 15–20 på landsbasis, minst fått anslagsvis seks–syv millioner i pressestøtte. Avisa Oslo, hvis størrelse er sammenlignbar, fikk i underkant av ti millioner kroner ved siste tildeling.
Klare politiske motiver
Vi ser klart hvem adelen er, og hvem som plasseres nederst på stigen når makten og det bestående deler ut sine sine støttepenger og, i mange tilfeller, avgjør hvem som skal få leve og hvem som står i fare for å gå pressedøden i møte.
At den tidligere AKP-ml-avisen Klassekampen de siste ti år har fått nær like mye pressestøtte som en hel, samlet årspott (snitt 430 mill. de siste ti år) og rundt ti prosent av totalt tildelt støtte for samme periode, og Dagsavisen ganske nøyaktig 400 millioner i det samme tidsrommet (og Nationen og Vårt Land hakk i hæl), skulle fortelle det meste om hvem denne ordningen er laget for, samt de angjeldende politiske motiver.
Nok en gang: Her gjelder det å være venn med makten, ikke veldig kritisk, bare kledelig sosialist, slik som «Klassekampen»; god nasjonal bondepartist, slik som Nationen, eller uforpliktende kristen/muslimsk samrøreavis, som Vårt Land. Eventuelt en nyfrelst mainstream kulturavis, slik som Morgenbladet.
Altså – sagt med ett ord: Go woke.
