Christian Borchsenius 
En ukrainsk ‘hjelper’ alias Hollenderen evakuerer sivile, ofte gamle og syke, og også dyr som er fanget blant droner i den raskt ekspanderende «dødsonen» i Donbas. Her får leseren oversatt et typisk innslag fra Hollenderens sosiale mediekanal, fra byen Kramatorsk som tidligere var et logistisk knutepunkt og restitusjonssted for det ukrainsk-kontrollerte Donbas men som nå transformeres av krigshandlinger i front-sonen.
Kramatorsk var tidligere et betydelig industrisenter i Donbas og fungerer nå som midlertidig administrasjonssenter for Donetsk-regionen. Før den russiske invasjonen i 2022 hadde byen mellom 150.000 og 200.000 innbyggere, avhengig av om man regner med bare selve byen eller hele kommunen. I midten av september 2026 var det ifølge den militære byadministrasjonen rundt 34.000 innbyggere igjen, hvorav drøyt tusen barn. Mot slutten av måneden hadde innbyggertallet sunket til omkring 30.000, og i begynnelsen av oktober kom det anslag på rundt 19.000. Hver dag forlot mellom 150 og 300 mennesker byen. Fabrikker stengte, næringsvirksomheten avtok, men kommunale tjenester, leger og andre som fremdeles kunne arbeide, fortsatte å holde virksomheten i gang.
En dag i byen kan begynne fredelig. Solen skinner, folk sitter på benker eller jogger i parken i sentrum. Alt ser ut som i en hvilken som helst annen by. Så kommer angrepet. Den 6. september, omkring klokken 10.30, ble flere styrte flybomber sluppet mot broen og den tilstøtende parken. Sårede og døde lå på bakken. Lokalbefolkningen og frivillige kom straks til unnsetning. En mann med hodeskade fikk lagt på bandasje og vendte tilbake til arbeidet. En kvinne som arbeidet i en kaffekiosk, rakk å sette seg ned da hun hørte den plystrende lyden fra bombene, og overlevde. Allerede samme kveld hadde kommunale mannskaper ryddet bort restene etter angrepet. Parken så igjen forholdsvis ryddig ut.
En uke senere ble den samme broen rammet på nytt. Folk sier at den aldri får være i fred. Lignende hendelser gjentar seg andre steder i byen. En dag traff en bombe gårdsplassen til en boligblokk og ødela flere leiligheter. I en annen bygning ble en kvinne hentet ut fra første etasje, allerede død. På markedet ble en sivil kvinne drept. Hun hadde kommet for å besøke eieren av et bilverksted. Sårede ble båret bort på bårer. En morgen ved sekstiden traff en bombe et hus der en bestemor og hennes barnebarn fremdeles lå i sengene sine. Begge ble hentet levende ut av ruinene.
Slik går dagene. Om morgenen kan et angrep ramme byen, men allerede utover dagen er folk tilbake i arbeid. De rydder opp, og de som kan, møter på sine skift. Folk hjelper hverandre der det trengs. Noen spikrer plater foran knuste vinduer og blir boende. Andre fortsetter med sine daglige gjøremål, til tross for de ferske sporene etter ødeleggelsene. Livet stanser ikke helt. Varer losses, mennesker ferdes i gatene, og de offentlige tjenestene opprettholdes. Men dagene måles ikke lenger først og fremst i timer og gjøremål, men i tiden som gjenstår til neste angrep.
Dette er hverdagen i Kramatorsk. Solskinn og stillhet avløses av bombeangrep. Sårede får hjelp, og folk vender tilbake til sine gjøremål. Byen rydder raskt opp etter ødeleggelsene og forsøker å opprettholde et normalt liv i tiden mellom angrepene.
In English on Document.news:
Flere artikler i denne serien
