Undertegnede, Truls Olufsen-Mehus, er 1. nestleder i Konservativt. Jeg hadde en oppfatning i flere år før jeg gikk over til Konservativt om at Erik Selle var feil mann til å lede partiet. Hvorfor trodde jeg det? Jo, noen hadde fortalt meg det. KrF-ere jeg kjente godt, hadde sagt det, og noen utmeldte fra Konservativt hadde sagt det til meg. Og de fortsetter å si det samme. Dette innlegget adresserer dem som fremdeles vil ta over ledelsen i Konservativt.
Da jeg meldte meg inn i partiet, kom det en liten håndfull henvendelser fra folk som tok kontakt og sa at endelig kom det noen som kunne utfordre Erik Selle. Etter et halvår fikk jeg invitasjon til samtaler for å fjerne Erik. Erlend Krumsvik fra Møre og Romsdal var meget direkte og forklarte sin plan og hvor mange han mente som sto med, og hvor viktig det var å få partilederen kastet. Krumsvik talte godt, fikk meg og andre til å tenke at dette var flertallets ønske, og bare mitt ja manglet for revolusjon.
Jeg sa jeg måtte tenke og be over det, og etter noen dager sa jeg at jeg ikke ønsket å stille som kandidat. Jeg hadde ikke fred for det. I stedet ble jeg valgt til ny 1. nestleder etter Tomas Moltu. Erik var veldig tydelig med meg, at vi måtte jobbe raskt og tett sammen. I starten lette jeg etter feil, siden jeg hadde oppfatningen fylt opp med at Erik Selle var feil mann til å styre Konservativt, fra all kristen-baksnakkingen rundt ham. Og jeg fant feil og svakheter. Så hva var disse feilene?
Jo, Selle trengte folk rundt seg som hadde kompetanse og drivkraft til å løse komplekse og tidkrevende oppgaver med mål om å profesjonalisere organisasjonen og kommunikasjonen. Jeg innså at jeg hadde mye å bidra med der. Etter et år med intens jobbing i partiet, forsto jeg at Selle er en visjonsbærer som utøver visjonsledelse. Med nesten 4000 medlemmer i vekst, 80 lokallag, 11 fylkeslag og kun to deltidsansatte i administrativt arbeid, er det for mye å gjøre for så få folk. Konservativt er en reell trussel mot etablert makt, media og byråkrati, og derfor er vi under stadig harde angrep. Jeg innså at Konservativt trenger tydelig visjonsledelse for å holde retningen, særlig i motgang.
Her vil jeg sammenligne Erik Selle litt med Fantomet, ånden som går. Du husker kanskje det gamle jungelordet, «han er hard mot de harde». Selle er en mann som er utrustet med en tykk rustning, og de som har angrepet eller utfordret ham, har måttet se seg slått.
Når maktovertakelse ikke har virket, har utfordrerne fortsatt med å hviske til andre om Selle, for ikke å miste ansikt selv, eller for å sverte Selle nok til å ta ham ut på et senere tidspunkt. Dette er lyssky aktiviteter som kan rive et parti i filler. Kristen baktalelse og aksepten for baktalelse er årsaken til at det «stadig går rykter om» at Erik Selle er feil person til å lede Konservativt. Det kristne å gjøre er å gi Selle ære for ansvaret og for at han blir stående.
Så hvordan kan en mann med veldig tykk hud og litt lite karisma enda sitte ved roret dersom ryktet sier at han er så upopulær, uegnet og uønsket? Jeg tror at Gud holder sin hånd over Erik Selle, det er det eneste gode svaret. Og vi er mange som ser dette. At han er gitt en visjon om å lede Konservativt.
Det å tro handler om å se det usynlige i sitt hjerte, og det har Erik alltid gjort. Noen har latterliggjort Selles spådommer om hva partiet kan få i oppslutning på både 4 og 8 %. Og enkeltpersoner har pekt på at «nettopp derfor må vi bytte leder», fordi valgresultatet har vært nedslående. Det finnes ikke andre årsaker til at baksnakkerne vil bli kvitt Erik. Selv om usaklige anklager rundt økonomi eller lederstil er forsøkt brukt. Budsjett og regnskapet er vedtatt av partidemokratiet og revisorgodkjent, lederstilen er visjonær, men alltid underlagt partidemokratiet. Så enkelt er det.
Det er faktisk ikke Erik sin tro for Konservativt som er uproporsjonal. Velgermassen er mer enn stor nok til god oppslutning på Stortinget, derfor har Selle hatt helt rett i sin visjon hele tiden. Men jeg tror kjernen i problemet er at kristne og konservative velgere ikke har sterk nok tro selv, de har for svak tro til å stemme på sitt politiske førstevalg. De lunkne stemmer taktisk, har jeg begynt å si.
Det andre problemet er at enkelte som taper demokratiske avstemninger, har glidd inn i baktalelse og sverting av partimedlemmer og partiet. Sverting er for øvrig eksklusjonsgrunnlag etter partiets vedtekter. Og det siste problemet er de som tillater baktalelse og nedsnakking av kristne og konservative partikollegaer istedenfor å slå ned på det og konfrontere ukulturen. Her kan vi alle ta ansvar fra nå av.
I en tid med lav tro, mye forvirirng, mange angrep og baksnakking, trenger vi en leder med stor tro på partiet og enda større tro på Gud. Hvem bør så lede Konservativt, tenker du? Mitt svar er uten tvil: Erik Selle er rett mann. Han fortjener vår respekt og at vi gir ham ære.
Blir du med på å bygge Konservativt med oss? Vi trengs mer enn noen gang!
