Kristendommen har noen skarpe kanter. Ett av dem er synd. Men synd og frihet er intimt forbundet. Ingen frihet uten synd. Alt henger sammen. Men mange moderne mennesker liker ikke begrepet synd. For syndens sold (lønn) er døden, og dét lyder brutalt.
Derfor pynter Kirken nå på budskapet det er satt til å forvalte.
Biskop i Oslo, Sunniva Gylver, røper at det pågår en diskusjon på høyeste kirkelige hold om å fjerne Johannes 3.16 fra gravferdsliturgien.
Alle som vokste opp i det gamle Norge lærte dette verset utenat i skolen. Det kalles «den lille Bibel».
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Gylver mener dette kravet om tro vs. fortapelse er for brutalt for sørgende. Dette er tanker som deles av hennes kolleger.
– Det er en pågående samtale i Bispemøtet, teologisk nemnd og blant flere andre som jobber med revisjon av gravferdsliturgien. Så langt jeg har forstått, er det nokså samstemt at det er ikke heldig å nærmest starte gravferden med dette bibelverset.
Under kong Haralds begravelse i Oslo Domkirke laget preses Olav Fykse Tveit sin egen versjon:
«Gud elska verda så høgt at han gav sonen sin, den einaste, endå inn i dødens mørke, så vi ikkje skal gå til grunne, men ha evig liv.»
Her er det noe fundamentalt som er borte: Oppstandelsen, seieren over Mørket. Her ofrer Jesus seg for at vi skal leve. Men det er ikke dét Bibelen går ut på. Evangeliet er ikke et koldtbord hvor du kan plukke det som passer publikum. Det er en full pakke. At Kirkens ledere selv begynner å forandre budskapet, vil føre til at hele byggverket faller sammen. Det vil i hvert fall føre til enda tommere kirker. Hvorfor gå og høre på vranglære?
Budskapet er blitt en anstøtssten.
Jesus bruker bildet om byggmesteren som velger den stenen de andre har forkastet.
Her velger Gylver og preses vekk det som er skarpt og støter.
Hun mener «gå til grunne», som var ordene preses brukte, er mer sakssvarende fordi man først og fremst tror at Gud er kilden til alt liv.
– For en del av oss blir bibelverset fort en innlagt trussel: «ja, hva med de andre?». Jeg undrer meg over at vi ikke har med vers 17. For der står det at Jesus er kommet ikke for å dømme, men for å frelse.
Sakssvarende? I forhold til hvem? Hvis man begynner å gradere kristendommen ut fra «trussel», kan man like godt legge den ned. Dette er hippie-kristendom.
Man skal sparkle over sprekkene i det Nye Norge. Kristendommen kan tøyes og strekkes slik at budskapet går inn i alle sammenhenger. Men dét er ikke kristendom.
Det kan tvert imot berede grunnen for en islamisering av Norge.
At preses svek Johannes 3,16 under kongens begravelse, var et historisk øyeblikk med stor symbolsk tyngde.
– Hvis det er to utganger på livet, så er den ene et evig liv med Gud, og den andre ikke-liv. Opphør av liv, svarer Gylver.
Biskopen forteller at hun har fått mye pes for å ha uttalt seg om temaet tidligere. Hun synes at ideen om pine uten ende er vanskelig.
Men hvordan er det med pinen i det islamske helvetet, der de som sitter i paradis, ser de andre forgå av tørst uten å gi dem noe?
Hippie-kristendom tror at den gode vilje trumfer alt.
Det er en selvsentrert tro, og for å oppnå den, må man file ned kristendommens skarpe kanter til det ikke blir noe igjen av den.
Bak godheten lurer underkastelsen.
Kirkens preses fusket bibelsitat under kong Haralds gravferd
