Arbeider­partiet har sittet lenge i regjering, bygget institu­sjoner og bemannet store deler av det offent­lige Norge. Denne historiske makten blir behandlet som dokumen­ta­sjon på godhet. Kritikk av partiets metoder kan der­etter omtales som sinne, polari­sering, forakt eller fare for demo­kratiet. Demo­kratiet reduseres til Ap’s person­lige skjold. Ap’s privi­legium består i retten til å tildele roller før saken er under­søkt. Partiet skriver seg selv inn som repre­sen­tant for omsorg, ansvar, demo­krati, historisk alvor og til­deler FrP rollene som hardt, farlig og moralsk suspekt.