Kriminelle nettverk står for utspekulerte bedragerier som påfører staten og banker enorme tap. Nå slår Økokrim alarm om de nye metodene.

Økokrim frykter at ingen ser det store bildet. De kriminelle nettverkene hvitvasker inntektene fra ren narkotikakriminalitet gjennom bedragerier og annen økonomisk kriminalitet, skriver VG.

Slike metoder har to fordeler for kjeltringene: Det er mye penger i omløp, og straffenivået er lavere. Det er mindre problematisk for bakmenn å skjule seg bak stråmenn, og det er enkelt å hvitvaske pengene.

Statlige ordninger misbrukes ved hjelp av få tastetrykk.

– Kriminelle nettverk har i stor grad beveget seg over til å drive multikriminalitet, sier avdelingsdirektør i Økokrim, Gunnar Holm Ringen, og tilføyer:

– Vi ser mer økonomisk kriminalitet i Norge, det har blitt mer internasjonalt, og vi ser at denne kriminaliteten i større grad skjer gjennom selskaper.

Kriminelle nettverk bruker midlene sine til oppkjøp av lovlige selskaper.

– Og grunnen til det er helt åpenbar: Da har du en historikk på selskapet, og du har større kredittverdighet, sier Holm Ringen.

Nettverkene bruker sine kriminelle inntekter til å tappe samfunnet på flere fronter samtidig:

  • Skattekriminalitet med fiktive ansatte og momsrefusjoner
  • Bedrageri mot Nav med falske lønns- og sykepengekrav
  • Banklån basert på falske lønnsslipper og manipulerte regnskap
  • Til slutt slås selskapet konkurs – og lønnsgarantifondet tappes

Hvitvasking av penger fra blant annet salg av narkotika brukes aktivt i virksomheter. Dette løftes også frem som en hovedutfordring i rapporten Nasjonal risikovurdering hvitvasking 2026, som publiseres onsdag.

Ved kjelp av slike metoder kan de kriminelle nettverkene utvide sine nedslagsfelt.

«Kriminelle nettverk er trusselaktører det over tid knyttes bekymring til», heter det i rapporten, som også påpeker at risikonivået er høyt fordi «den kriminelle modellen fungerer.»

Bakmennene befinner seg langt unna frontlinjene og risikerer minimalt.

– Det er definitivt grunn til å være bekymret, sier Holm Ringen i Økokrim om kriminelle nettverks nye metoder.

Ingen ser helheten i disse kriminelle handlingene, mener Holm Ringen.

– Det er så mange, både i privat og offentlig sektor, som ser sitt perspektiv, vurderer sine tap og ser kost/nytte ut fra dette begrensede perspektivet.

Men er de kriminelle nettverkenes profitt greit for det norske samfunnet totalt sett? Holm Ringen peker på et annet viktig aspekt:

– Noe annet er at de bruker det til å finansiere ny, alvorlig kriminalitet. Dette igjen bidrar til ytterligere å styrke de kriminelles evne til å begå ny kriminalitet, som for eksempel narkotikakriminalitet, noe som er en uheldig spiral.

De kriminelle samarbeider med tilretteleggere som regnskapsførere og revisorer, og skaffer seg informasjon fra kontakter som er ansatte i banker, eiendomsmeglere, byggeselskaper eller offentlig sektor.

«Ansatte kan utsettes for bestikkelser eller press fra kriminelle aktører som har vilje og evne til å benytte seg av personer i nøkkelposisjoner til å gjennomføre kriminelle handlinger», står det i den ferske rapporten fra Økokrim.

Noen av de ansatte tilbyr selv disse tjenestene, og andre har allerede tett tilknytning til de kriminelle nettverkene.

Økokrim anslår at 75–80 milliarder kroner hvitvaskes i Norge årlig, med eiendom som et attraktivt felt.

 


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også