Israel har i løpet av to og et halvt år okkupert mer land fra sine naboer enn på flere tiår. De kalles «buffersoner», og Israel har tilsynelatende ikke tenkt å forlate dem med det første.

En ny kartlegging fra nyhetsbyrået AP
viser hvor mye land det israelske militæret har tatt kontroll over i Palestina, Libanon og Syria siden høsten 2023.

Utviklingen har fordrevet millioner av mennesker både på Gazastripen og i Libanon. I tillegg er store områder omgjort til ødeland, der landsbyer og byer er jevnet med jorden og tømt for mennesker.

Israel begrunner okkupasjonen med at den skal forhindre angrep mot Israel.

Utviklingen begynte etter det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober 2023. Siden da har Israel okkupert ytterligere rundt 1000 kvadratkilometer, det vil si områder som til sammen tilsvarer to ganger Oslos størrelse.

Området utgjør også om lag 5 prosent av størrelsen på Israel kort tid etter at den jødiske staten ble opprettet i 1948.

Buffersonene er ikke å betrakte som nye grenser ettersom de ikke er avtalt med nabolandene, som tvert imot krever full israelsk tilbaketrekking, noe også FN gjør.

Mange frykter at endringene kommer til å vare svært lenge.

Helt siden Israel ble grunnlagt, har landet hatt skiftende grenser, uten at de nye grensedragningene har vært internasjonalt anerkjent. Størrelsen på områdene som Israel kontrollerer, har gang på gang endret seg som følge av krig, annekteringer, våpenhviler og fredsavtaler.

Her er en oversikt over hvordan Israel gjennom årene har utvidet territorium de kontrollerer:

Israel og Hizbollah har utkjempet flere kriger siden Hizbollah ble etablert som svar på Israels invasjon av Sør-Libanon i 1982. Gruppen springer ut fra det sjiamuslimske folkeflertallet i Sør-Libanon og har hele tiden hatt tette bånd til Iran.

Fra 1982 til 2000 okkuperte Israel store deler av Sør-Libanon. Også da var begrunnelsen av Israel måtte beskytte seg mot angrep. Etter at Israel trakk seg ut i 2000, trakk FN opp en grense mellom landene.

Etter ett år med krig i kjølvannet av Gaza-krigen kom en våpenhvile for Libanon og Israel på plass i oktober 2024. Den brøt sammen i begynnelsen av mars, bare to dager etter at Israel og USA gikk til angrep på Iran.

Mens Hizbollah skjøt droner og raketter mot israelske mål, svarte Israel med omfattende luftangrep og en ny bakkeinvasjon i Sør-Libanon.

Israel har varslet at de vil okkupere et område som strekker seg opptil 10 kilometer nordover i Libanon. I dag okkuperer landet 608 kvadratkilometer, ifølge eksperter ved Carnegie Middle East Center.

Rundt 1,2 millioner libanesere omfattes av Israels såkalte evakueringsordre, og de blir advart mot å komme tilbake.

Israel tok kontroll over Gazastripen fra Egypt under seksdagerskrigen i 1967. I 2005 besluttet den daværende israelske regjeringen å trekke alle israelske styrker ut av det palestinske området og avvikle alle israelske bosetninger.

To år senere vant Hamas valget på ny palestinsk nasjonalforsamling over den mer sekulære Fatah-bevegelsen. Det resulterte i en bitter maktkamp og en kort krig som førte til at Hamas tok full kontroll over Gaza mens Fatah beholdt kontrollen over den israelskokkuperte Vestbredden.

Israel innførte en omfattende blokade av Gaza, noe som innebar at FN hele tiden har regnet territoriet som israelskokkupert, blant annet fordi Israel kontrollerer alle Gazas grenser.

Etter 7.-oktober-angrepet startet Israel krigen på Gazastripen. I dag er nesten hele befolkningen trengt sammen innenfor det Israel kaller «den gule linjen». I store deler av «buffersonen» er bebyggelsen jevnet med jorden. Her ligger Gazas mest fruktbare områder, som nå er utilgjengelig for palestinerne.

Våpenhvileavtalen som ble inngått i fjor høst, skulle etter hvert føre til at Israel trakk seg helt ut av Gazastripen, men i stedet har israelske soldater okkupert enda mer. Israelske soldater har nå full kontroll over 60 prosent av området, og statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at dette skal økes til 70 prosent. Dermed har de drøyt 2 millioner palestinerne igjen et område som er litt mindre enn Moss kommune.

Israel tok kontroll over Golanhøydene fra Syria under krigen i 1967. Deretter ble området annektert, det vil si Israel begynte å regne det som sitt eget territorium, uten at det var internasjonalt anerkjent.

Etter krigen i 1973 etablerte FN en buffersone sør i Syria like ved de israelskokkuperte Golanhøydene.

Etter at Bashar-regimet overraskende ble styrtet i en opprørsoffensiv i desember 2024, tok israelske soldater kontroll over FN-sonen. Begrunnelsen var frykt for at syriske opprørere kom til å bruke den til å angripe Israel. I tillegg skulle okkupasjonen gjøre det vanskeligere for Iran å smugle våpen til Hizbollah via syrisk territorium.

Den syriske sivilbefolkningen er ikke blitt bedt om å forlate området, slik de har i Gaza og Libanon, men situasjonen er anspent, og det har vært sammenstøt mellom landsbyboere og israelske soldater. Området utgjør 235 kvadratkilometer.

Israel tok kontroll over Vestbredden i 1967-krigen. Siden okkupasjonen startet, er det bygd over 100 israelske bosetninger, noe som har ført til en folkeforflytting som er i strid med folkeretten.

Siden 2022 har den israelske regjeringen godkjent 47 nye bosetninger og formalisert eller utvidet 55 eksisterende bosetninger, ifølge den israelske organisasjonen Peace Now.

Etter at Gaza-krigen begynte, har Israel trappet opp militæroperasjonene på Vestbredden, og titusener av palestinere er fordrevet fra sine hjem.

Den svært raske utbyggingen skyldes at flere medlemmer av den israelske regjeringen leder an i kampen for flere bosetninger i palestinske områder. Det er heller ingen motstand mot dette i USAs nåværende administrasjon.

(©NTB)