Etter at våre folkevalgte, ulike regjeringer og statsselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani i flere omganger har vedtatt å nedskalere gruvedriften på Svalbard for så å legge den ned, kom den endelige beslutningen om full stans i 2021, midt i origo av klimahysteriet. Denne helgen ble den siste gruven, Gruve 7, formelt forseglet og stengt for alltid.

Beslutningen kan vise seg å bli skjebnesvanger for Norge.

Svalbard har hatt norsk overherredømme eller oversuverenitet siden Svalbard-traktaten ble godkjent og undertegnet i Paris i 1920, fulgt opp av den særskilte Svalbard-loven av 1925. Kulldriften har hele tiden, og endatil før Svalbard ble norsk, vært den helt dominerende virksomheten.

Troll i ord

Den startet med John Munro Longyear, som fra 1906 frem til 1916 drev gruven ved samme navn og navnsatte med det Longyearbyen. I 1916 kjøpte Store Norske Longyear-gruven. Da var prosessen med å kreve norsk overherredømme over øygruppen og havområdene rundt godt i gang, og gjennomslaget kom som nevnt med «Paris-avtalen» i 1920. Dette bare så bakgrunnen såvidt er nevnt.

Så kan det ironisk legges til at avtalen med samme navn (Paris-avtalen 2016, klimaavtalen) like sterkt bidro til å legge ned den norske kullgruvedriften. Her kan vi snakke om å la det gå «troll i ord», eller i dette spesielle tilfellet – «djevler i avtaler»…

Hysteriske politikere

Gruvedriften på Svalbard fikk sin slutt i fjor, men arbeidet med å rydde og klargjøre gruven til forsegling har pågått frem til denne helgen.

Så nå 110 år etter at eventyret begynte, er det formelt evig slutt. Ikke fordi kullgruvedrift på Svalbard bare var sånn passe god butikk, men ene og alene grunnet «Paris-avtalen» og det såkalte klimaregnskapet, selvsagt paret med hysteriske norske politikere, såkalte folkevalgte.

Rent turiststed

Det bor ganske nøyaktig 3000 mennesker på Svalbard i dag. I overkant av ti prosent av de fastboende er russere (litt over tre hundre), alle bosatt i Barentsburg, også det på Spitsbergen.

Russerne driver klokelig fremdeles gruvedrift her, i regi av selskapet Trust Arktikugol. Hva de rundt 2700 nordmennene skal drive foruten turisme, noe feltforskning og annet forefallende, er høyst uvisst. Det går unektelig mot en viss avfolkning, om vi da ikke velger å gjøre Svalbard om til et rendyrket turiststed med langt flere ansatte i denne bransjen enn hva som er tilfellet i dag.

En slik utvikling er klart tvilsom i et miljøperspektiv, skjønt det påvirker neppe klimaet, like lite som kullgruvedriften gjorde det. En kan med all mulig sikkerhet si at den effekten aldri har vært målbar.

Hva gjør russerne?

Så hva skal Norge med sitt overherredømme. Ja, vi skal selvsagt passe på øygruppen og ikke minst våre tilknyttede havområder, der vi tidvis har rike fiskerier, riktignok stadig utfordret av russerne som ikke alltid er enig i vår definisjon av havretten i området.

Russerne er også den eneste nasjonen som i noen grad har trukket norsk oversuverenitet i tvil, og de har gjentatte ganger utfordret den norskem og forsåvidt internasjonale, forståelsen av Svalbard-traktaten.

Null verdt

Men igjen – hva skal vi gjøre på Svalbard nå, etter at all gruvedrift er jevnet med jorden og bare finnes i fjerne minner? Grave etter andre mineraler? Tja, det er ikke så mye å svare… Svalbard ligger så langt unna allfarvei at all frakt av produksjon (kull, mineraler, fangst) er dømt til å gå i null eller med underskudd, især i klimahysteriske tider som nå, med drivstoffpriser som kan skremme en storfanden på flatmark.

Å legge ned gruvedriften på Svalbard er en stor tabbe og mye det samme som å legge denne enestående øygruppen brakk og til åte for rev og ravn. Jeg vil banne på at russerne kjenner sin besøkelsestid den dagen de har tid til å tenke på annet enn å bekrige Ukraina. De må jo ha fått blod på tatt etter Donald Trumps så langt mislykkede forsøk på å ta over styringen av Grønland. Det er vel da vi får se hva diplomatiet vårt og arven etter Terje Rød Larsen, Thorbjørn Jagland, Anniken Huitfeldt, Børge Brende og Espen Barth Eide er verdt. Mitt tips må bli – mindre enn to sure sild.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.