Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen utgjør 14 prosent av befolkningen i Norge og teller 768.000 personer. Det er en dobling på 15 år og en firedobling siden århundreskiftet. Ifølge SSB-forskere representerer dette en netto statsfinansiell belastning som tilsvarer mer enn oljepengebruken. I fjor var den over 450 milliarder kroner.
Ifølge data fra Finansdepartementet for 2010–2018 lå gjennomsnittlig utlignet skatt for en ikke-vestlig innvandrer i alderen 25–62 år på under halvparten av utlignet skatt for en øvrig borger i samme aldersintervall. 49 prosent, for å være eksakt.
Tallene ble i sin tid rekvirert av Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet. I tallene fra Finansdepartementet var norskfødte etterkommere inkludert i øvrig befolkning.
Mottar 26 ganger så mye sosialhjelp
Gjennomsnittlig sysselsettingsgrad for ikke-vestlige innvandrere var 57 prosent heltid eller deltid. Det betyr at minst fire av ti i yrkesaktiv alder var helt utenfor arbeidsmarkedet. Heltidssysselsettingen var imidlertid kun 36 prosent, som betyr at flere enn seks av ti ikke-vestlige innvandrere i arbeidsfør alder var helt eller delvis avhengig av trygdeutbetalinger.
16. januar i år skrev SSB at 74 prosent av all sosialhjelp i Norge går til innvandrere. Ettersom innvandrere utgjør 18 prosent av befolkningen (inklusive vestlige innvandrere), betyr det at en gjennomsnittlig innvandrer mottar 13 ganger mer sosialhjelp enn en øvrig gjennomsnittsborger. Tas vestlige innvandrere ut av brøken, blir forholdstallet 26:1.
I den samme publikasjonen skriver SSB: «En annen gruppe sosialhjelpsmottakere som har hatt større vekst i utbetalingene, er norskfødte med innvandrerforeldre. Denne gruppen er ganske liten, men voksende.»
Det er kjent fra en rekke publikasjoner og presseoppslag at ikke-vestlige innvandrere er store konsumenter av fellesressurser som integreringstilskudd, bostøtte, utvidet barnetrygd, grunnstipend, tolketjenester, politi/rettsvesen, barnevern, fengselstjenesten, spesialundervisning, helse, offentlig tannhelse, infrastruktur og alle andre skattefinansierte fellesgoder i samfunnet.
Hvis vi antar at en ikke-vestlig innvandrer konsumerer – ikke 26 ganger, men kun 2,8 ganger – så mye per hode av skattefinansierte fellesgoder som en øvrig innbygger, og vi kombinerer det med skattebidraget som vist av Finansdepartementet, forklarer dette all oljepengebruk i perioden 2010–2018.
Dette fikk herværende journalist i sin tid bekreftelse på fra SSB.
Stikker av med alle oljepengene
Går vi tilbake til 2010-tallet, var det populært å si at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet viser at vi alle går i minus. Logikken var at siden det måtte oljepenger til for å få statsbudsjettet i balanse, bidrar alle til underskuddet som må dekkes inn av oljepenger. Kristin Clemet fra Civita var en ivrig forkynner av dette budskapet, men har siden kommet til fornuft.
For det er en faktisk statsfinansiell forskjell på en alenemor fra Somalia, med fem unger som alle har mappe i barnevernet, og en hardtarbeidende håndverker utenfor Ring 3, med orden i familieøkonomien.
Herværende journalist henvendte seg i sin tid til SSB med følgende problemstilling:
Det oljekorrigerte underskuddet blir brukt av politikere og interessegrupper som argument for at ingen er statsfinansielt lønnsomme i Norge. På den måten kan ubehagelige spørsmål om de statsfinansielle effektene av innvandring effektivt feies under teppet.
Svaret vi fikk, lød som følger, ordrett: «Når dette i dag gjelder for gjennomsnittet av alle innbyggere, så dekker det over at R0, R1 og kanskje R2 går i pluss, mens R3 «stikker av med oljeinntektene» pluss overføringer fra R0, R1 og kanskje R2.»
Forklaring:
R0 = Personer med norskfødte foreldre
R1 = Innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand
R2 = Innvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land
R3 = Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenfor EU/EØS og Oceania utenom Australia og New Zealand, også kalt «ikke-vestlige innvandrere».
Vedkommende som kom med denne uttalelsen, ønsket å være anonym.
Koster mer enn 450 milliarder i året
Konklusjonen er at det populære utspillet om at ingen er statsfinansielt lønnsomme, er feil. Det riktige er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen representerer en statsfinansiell nettobelastning som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, som i 2025 var på hele 452 milliarder kroner.
Men ikke bare dét. Ifølge SSB er systemet innrettet slik at de ikke-vestlige innvandrerne er avhengig av overføringer og velferdsgoder i et omfang som også krever det statsfinansielle overskuddet som skapes av innfødte samt innvandrerne fra EU og andre vestlige land.
Det betyr at en innbygger med ikke-vestlig bakgrunn i 2025 representerte en netto statsfinansiell merbelastning på 588.000 kroner i gjennomsnitt.
Ikke bare i form av kontantytelser som sosialhjelp, bostøtte, utvidet barnetrygd og grunnstipend i skolen, men også forbruk av tolketjenester, offentlig tannhelse og overrepresentasjon i forbruket av barnevern, politi/rettsvesen, fengselsvesen, spesialundervisning, helse og en rekke andre skattefinansierte fellesgoder som sysselsetter hundretusenvis av mennesker som ellers kunne jobbet med noe annet hvis Norge ikke hadde dette overrepresenterte behovet.
Tegn til bedring?
Skal vi tro innholdet av ovennevnte SSB-publikasjon fra januar, «Over halvparten av nyankomne flyktninger mottar sosialhjelp» og trendene det henvises til der, er det få tegn til bedring.
Document har ikke tall for utlignet skatt fra Finansdepartementet, slik vi har for årene 2010–2018.
I perioden 2018–2025 økte statsbudsjettets utgiftsside fra 1296 til 2029 milliarder kroner. Særlig økte utgiftene under «pandemiårene» 2020 og 2021. Endelige tall for statsregnskapet legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Sysselsettingsgraden blant ikke-vestlige innvandrere har økt fra 57 prosent til 63 prosent i 2025. Og heltidssysselsettingen har gått fra 36 prosent til 43 prosent. Det betyr at sysselsettingen har økt noe, relativt til øvrige innbyggere.
Antar vi at relativ økning i utlignet skatt utvikler seg proporsjonalt med relativ økning i sysselsettingen, og holder pandemiårene utenfor ligningen, er det fortsatt slik at dersom en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer konsumerer 2,8 ganger mer skattefinansierte fellesgoder enn en øvrig gjennomsnittsborger, forklares fortsatt hele det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet – og dermed oljepengebruken.
