I det som fremstår som en hjerteløs byråkratisk øvelse, har Ringerike kommune besluttet å tvangsflytte tre blinde pensjonister fra det eneste hjemmet de har kjent i over 50 år.

Åge Andersen (69) og Halfrid Olsen (71) må nå forlate det spesialtilpassede bofellesskapet på Hønen gård for at kommunen skal spare penger.

Et livslangt hjem

Halfrid Olsen har bodd på Hønen gård siden 1974, Åge Andersen siden 1979. Senteret, som drives av Norges Blindeforbund, er et unikt, tilrettelagt bofellesskap hvor de har levd selvstendige og trygge liv sammen med andre synshemmede.

– Hjemmet vårt er tryggheten vår, sier en gråtkvalt Halfrid Olsen til Ringerikes Blad.

Her har de hatt arbeid, venner og et sosialt nettverk som har fungert som deres familie. Nå har kommunen sagt opp plassene deres med seks måneders varsel. Innen 31. mars må de flytte til det kommunale Hov omsorgssenter.

Et spørsmål om penger

I brevet til beboerne skriver kommunen at den «har gode helse- og omsorgstjenester» og at de ønsker å gi et «likeverdig tilbud innenfor egen tjenesteproduksjon». I realiteten handler det om økonomi. Kommunen ønsker å spare penger ved å samle tjenestene under eget tak, selv om Hønen gård tilbyr en spesialisert kompetanse som kommunen selv ikke besitter.

– Det er ikke bra at våre liv måles i penger, sier Åge Andersen.

Han peker på at andre kommuner, som Tønsberg, anerkjenner at de ikke kan gi et like godt tilbud selv, og derfor velger å kjøpe plasser på det spesialiserte senteret.

Kastes ut av «familien»

For beboerne er ikke dette bare et spørsmål om en ny leilighet. Det er en opprivende fjerning fra et helt liv og et sosialt fellesskap.

– Vi er som en stor familie her. Hvis du er borte en dag, blir du savnet, forteller Halfrid.

Daglig leder ved Hønen gård, Hege Lund Johansen, bekrefter den fortvilte situasjonen.

– De blir kasta ut hjemmefra, det er deres opplevelse. Og det er ikke vi som kaster dem ut, sier hun.

Beboerne har nå engasjert advokat i et desperat forsøk på å få stoppet tvangsflyttingen.

Saken står som et brutalt eksempel på hvordan systemhensyn og kommunal økonomi settes foran livskvaliteten og tryggheten til noen av de mest sårbare etniske nordmenn.