Etter masseskytingen ved Risbergska-skolen i Örebro i går har politiet nå bekreftet at minst ti personer er døde, i tillegg til den antatte gjerningsmannen. Politiet er fortsatt ordknappe om gjerningsmannen og hans motiv. Det har ikke hindret venstresiden i å spekulere vilt i sosiale medier om en etnisk svensk rasist, og de har både navngitt og spredt bilder av en helt uskyldig person som de synes ser ut som en «SD-mongo».

Både politi og politikere har, som det er vanlig i disse dager, oppfordret publikum til ikke å spekulere. Det er selvfølgelig helt meningsløst, fordi denne typen kriminalitet alltid fører til spekulasjoner, det er en del av menneskets natur. Jeg synes også det er veldig nedlatende overfor en offentlighet som ser samfunnet bli revet i stykker av økende vold. Men det er likevel positivt at det rettes samme oppfordring til venstreorientert etablissement som det vanligvis gjøres overfor høyre.

Det ser ikke ut til å ha hjulpet mye. Alexandra Pascalidou har allerede bestemt gjerningsmannens motiv og deler entusiastisk denne muligheten til å slå ned på etniske svensker:

Aftonbladet var tidlig ute og ringte den uskyldiges far (!) og begynte å avhøre ham om sønnens massemord. Den journalistiske standarden har nesten aldri vært lavere.

Det kan likevel forventes at dette blir politisk. En bekjent uttrykte det mange sannsynligvis føler:

«Hvis det er en etnisk svenske som har begått denne handlingen, vil det bli arrangert et fakkeltog mot rasisme, og alle svensker vil bli oppfordret til å skamme seg og «ta ansvar». Og hvis det er en innvandrer, vil det bli arrangert et fakkeltog mot rasisme og alle svensker oppfordres til ikke å generalisere om innvandrere.»

Det er noe med det.

Det er imidlertid helt uviktig for ofrene og deres nærmeste. Det som har skjedd, er så grusomt at det er vanskelig å forstå. Selv har jeg passert Risbergska utallige ganger i livet mitt, da jeg har familie i området og vanligvis går av bussen akkurat der, og det er umulig å forestille seg at det nettopp har vært åsted for en slik handling.

Men uavhengig av omfanget av denne masseskytingen – og det er den verste masseskytingen Sverige noen gang har sett, i hvert fall i moderne tid – og lidelsene til ofrene og deres familier, mistenker jeg at dette med tiden vil havne i samme kategori som alle andre voldshandlinger som samfunnet er utsatt for i våre dager. Sannsynligvis er det noe helt annet enn bombing og gangsterskyting, men svenskene er generelt så slitne og lei av den langvarige eskaleringen av vold at dette trolig blir sett på som en nesten naturlig konsekvens av samfunnsutviklingen.

Sveriges tilbakegang er det som bekymrer innbyggerne mest. Og dette, den verste masseskytingen i moderne tid, vil bli sett på som en del av nedgangen.

Teksten ble opprinnelig publisert på Det Goda Samhället og publiseres på nytt her, med tillatelse fra skribenten.

Hans Rustads bok om Trump ventes fra trykkeriet den første uken i februar.