Media er mer opptatt av å fortelle deg hva som «kan skje» enn hva som faktisk «har skjedd».
Jeg slutter aldri å forundre meg over dumheten i medieverdenen og godtroenheten til mottagerne. Det siste gjelder både dem som faktisk tror på mediene og dem som farer opp i et vanvidd gang på gang mot sprøytet de serveres.
De store mediene er ikke der for å opplyse eller informere, de er der for å holde deg engasjert i noe som ikke betyr noe, slik at eierne kan gjøre akkurat hva de vil og slippe unna med det.
La oss si det rett ut: Ikke bruk tid på å engasjere deg i dumme overskrifter som at det kan bli dødsvarmt i Spania eller at det kan bli så varmt i Norge at alle isbreene kan smelte og vi kan få invasjon av drapsbier og malariamygg. I Familieboken fra 1953 kunne jeg som guttunge lese at i Madrid hadde de tre måneder vinter (invierno) og ni måneder helvete (infierno), så det er lett å forstå siestaens funksjon. Det var ingen isbreer igjen i Norge for noen få tusen år siden, og for noen tiår siden holdt mediene på med å fortelle om drapsbier som var på vei nordover fra Sør-Amerika og malariamygg som skulle komme nordover i Europa som følge av global oppvarming. For tiden er det stille om disse spekulative «kanskjene», men de kan snart komme igjen.
For klimaskremslene er periodiske, akkurat som klimaet selv.
Kanskje-produksjon
Kanskje-produksjonsbedriftene har nemlig liggende en hel katalog av «kanskjer» som de gjenbruker med noen måneders eller års mellomrom. Noen av «kanskjene» gjenvinnes foran hver klimakonferanse, andre av disse kanskjene tas frem en passe stund etter at de er motbeviste og glemt, tørkes støv av og hysteri-justeres opp til nye overskrifter.
Det som er viktig, er å holde i gang en stadig flom av «nykanskjer», der det er «noe nytt» som «kan skje». Samme hva, bare det holder folk engasjert.
Vi ser det i politikken hele tiden, der mediene forteller hva som «kan skje» under Støre og Vedum og Solberg og Listhaug, der synserne, også kjent som «ekspertene», står frem og synser så det spruter uten at noen får tatt dem på det de sier. Og folk blir opptatt av å velge for og imot. Tror du Trump eller Biden vil vinne valget, unnskyld, Trump eller Harris, unnskyld, Trump eller Michelle Obama, Michelle Obama eller Hilary Clinton, burde fosterdrap, unnskyld, fri abort bli tilgjengelig per føderal bestemmelse eller opp til hver delstat, bør narkotikalovgivningen bli strengere eller mildere, bør innvandringen tøyles eller fortsettes, bør USA bygge grensemur eller ikke, hva skjer med befolkningsutskiftningen osv.?
Alt er ok, bare det holder folk engasjert med hva som kan skje.
Nykanskjer er fake news
Bruken av termen «falske nyheter» eller «fake news» er et slikt villedende engasjement. Termen er, akkurat som med alt annet nå for tiden som ytres av politikere og andre meningsbærere, så vag og altomfattende som mulig. Rent logisk kan alt vi fortelles være fake news, så i så fall må man kjempe mot alt. Bare sjekk kommentarfeltene der disse ennå er virksomme. Homo Imbecilis sier så mye dumt som kommer ut i elektronisk form at det ville være en kamp mot vindmøller å kjempe mot alt det.
De virkelige fake news er nykanskjene, som pøses ut foran hver klimakonferanse, hvert politiske valg – og dem er det mange av – under hver krigslignende aktivitet, foran hver medial fotballkamp og foran og under hvert større mediale idrettsarrangement. De er bare mer «stuerene» enn den evindelige spekulasjonen som foregår foran og under hver eneste realityserie, som i beste Orwell-stil jo er så langt fra virkeligheten (reality) som det er mulig å komme.
Alt er produserte nykanskjer, produsert for å suge ut all energien fra deg, der du sitter oppgitt i sofaen og ergrer deg over sponsoren til en eller annen høyt overlønnet idrettspersonlighet som har fått trukket noen millioner fra årslønnen eller teppebombingen av norsk natur under påskudd av klima. Ja, det ene var noe jeg ble oppmerksom på ved lesning av bladet Mad på 1970-tallet, hvor de lo av lavtlønnede arbeidere som brukte energi på å ergre seg over lønnskrangelen til skyhøyt betalte baseballstjerner, istedenfor å bry seg om egne dårlige lønnsforhold, og det andre ble jeg klar over gjennom å observere oppgittheten til alle som elsker dette landet der det stiger frem hvordan det ødelegges av finansnisser og finansdverge som bygger i berge, uten mulighet til å sprenge dem i lufta med krutt.
Falske nyheter for korrupsjonens fremme
Befolkningen skal holdes aktiv ved produksjon av falske nyheter, hvor det pussig nok fremdeles er klima som utløser milliarder i korrupsjon, med god hjelp av de falske nyhetene om de løgnaktige produsentene av fornybar energi. Falske nyheter om Ukraina har gjort at befolkningen godtar at det øses milliarder ut av statskassen til spesielt amerikanske investorverstinger, mens falske nyheter om Europas energisituasjon og løgnen om hvor nødvendig det er at strøm er på børs, holder alle politikere både sentralt og lokalt i nakketak.
Samtidig produseres falske nyheter på løpende bånd om grunnene til inflasjonen i Norge. Som om det virkelig er mulig å få folk til å tro at inflasjonen ikke skyldes de formidabelt økte energiprisene og grønt skifte-finansieringen gjennom karbonskatter på alt mulig, særlig transport, sammen med sløsingen til amerikansk våpenproduksjon og en ukontrollert innvandring.
Samtidig holdes det kjeft i hovedmedia om mørkhudede innvandrermenns overvekt i forbindelse med seksuelle og andre forbrytelser, og ingen ser ut til å ha fått med seg at innvandring av mørkhudede unge menn i den mest testosteronproduserende alderen uten at disse har tatt med seg tilstrekkelig med kvinner fra samme område, fører til at de ikke har mulighet til å finne seg make og stifte familie, som jo er menneskehetens hundretusener av år gamle løsning på kontroll av seksuallivet.
Det er derfor det er uansvarlig å tillate den innvandringen. Det er ikke fordi alle disse mannfolkene i utgangspunktet er mer kriminelle. Det er bare fordi de tillates å løpe rundt og ha løpetid. De tillates å være lykkejegere på dopaminbelønnende aktiviteter av de meningsbærende synsere i Norge.
Samtidig er norske politikere manipulerte til å tro at vi ikke må investere fra oljefondet i Norge over et visst nivå, den såkalte handlingsregelen, for da går det galt. Dette er noe sprøyt. Selvsagt burde det vært investert i Norge – og Norge alene. Skattene kunne vært satt ned til der det ble produktivt å yte noe i Norge. Det skattenivået er også løst gjennom titusener av års sivilisasjon: ti prosent, tiende, er det mest produktive man kan ha av skattenivå. Handlingsregelen er simpelthen det rene tøv.
Oljefondets hovedaktivitet er å holde oppe aksjekursen til ikke-bærekraftige firmaer, stort sett amerikanske.
Den altomfattende norske naiviteten – selve folkesjelen
Jeg må innrømme at det var en tid i mine yngre dager at jeg var så naiv at jeg trodde at folk ville glede seg over opplysning og at media og politikere ville slutte å snakke om global oppvarming når de fikk fakta på det rene. Men nei, når global oppvarming ikke var like mye i skuddet lenger, fant de på klimakrisen istedenfor.
Langsomt gikk det opp for meg at politikere og medier ikke var interessert i sannhet, kun i villedning.
Langsomt har det gått opp for meg at alt rundt klima kun er fabrikkert for å holde mesteparten av befolkningen engasjert slik at den finner seg i høyere beskatning, korrupsjon og innskrenkning av friheten.
Men det er en annen ting som er viktigere: Media oversvømmer oss «klimaskeptikere» som ikke lenger tror at det er noe som helst realisme bak klimavrøvlet, med falske håp, som at noe «kan skje» som skal få verden til å bli et bedre sted, at noen politikere skal bli stemt frem som kan skjære igjennom situasjonen, at INP, Konservativt, Norgesdemokratene og Klimarealistene kan komme på Stortinget og ordne opp, skjære igjennom, slik man trodde det om FrP for femten–tyve år siden.
Jeg har venner som står på med gjennomgang av klimastoff, som skriver til NRK og TV 2 og som etter masse strev får noen tekster endret i ettertid, uten at det har innvirkning på fake news-produksjonen. Nei, ingen av temperaturrekordene du leser om, er «målt», de er kun «beregnet» i datamodeller etter gitte forutsetninger du aldri hører om. Jeg har venner som skriver til politikerne, som i sin tur henviser til Meteorologisk institutt og klimaforskningsinstitutter, slik at de etter hvert havner opp i en privat brevveksling som etter hvert munner ut i – you name it – nothing. Ingen verdens ting kommer ut av det.
Masse energi går med på falske håp, enten de har oppstått fordi du av en eller annen grunn tror at særlig i Norge står sannhet og fakta høyt, eller fordi du har oppdaget at noe mediene har sagt, er åpenbart feil og tror at det er enkelt å få det rettet.
Produksjonen av falske håp er derfor viktig, fordi det etter hvert passiviserer motstanderne mot galskapen på Tinget og all idiotien som ellers foregår i samfunnet.
Nykanskjevokabularet
Det er svært viktig at nykanskjene produseres med bruk av termer som høres så selvsagte ut at ingen tenker over hva som sies. Ta f.eks. de militære operasjonene mellom Ukraina og Russland. I dag fortalte iNyheter om en ukrainsk drone som muligens traff et bombefly oppe på Kolahalvøya. Forsvarsminister Gram kommenterte, og sier:
– Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina står Norge overfor det mest alvorlige trusselbildet på flere tiår. Forsvaret innførte en del tiltak før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, og disse er fremdeles gjeldende.
Merk bruken av termen «fullskala invasjon». Nei, det har aldri vært noen fullskala invasjon. Hadde det vært det, hadde bildet vært et helt annet. Jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig å bruke termen, men Gram er blitt instruert til å bruke den, og iNyheter finner i sin krigsforherligende stil det ikke på sin plass å kommentere tøvet.
Hadde Russland gått til fullskala invasjon av Ukraina, hadde de teppebombet landet, kjørt på med en invasjonsstyrke av en annen verden, tatt ut samtlige energiverk og samtlige transportknutepunkt i en svopp, og bombet regjeringskvartalene i Kiev med Kinzhaler i løpet av et nuh.
Men det har de altså ikke gjort. Uttrykket ble innarbeidet for å gi befolkningen inntrykk av at Russland er fæle, og at stakkars snille Ukraina må få milliardhjelp til krigføring.
Ikke til humanitær hjelp. Ikke til diplomati for å prøve å løse den fastlåste situasjonen. For Zelenskyj, som ikke lenger er president i Ukraina, fordi perioden har løpt ut og intet nyvalg har blitt arrangert, forlanger at fred bare kan oppnås ved at Russland trekker seg tilbake og alle provinsene Ukraina har mistet, skal gis tilbake.
Det er som om Hitler hadde stått opp fra bunkeren på 1. april 1945 og forlangt at de allierte skulle trekke seg tilbake til utenfor grensene til Stor-Tyskland i 1939, så skulle det bli fred.
Og i Norge tror virkelig folk flest på at Zelenskyj skal tildeles milliarder av kroner fra den norske statskassen og at Ukraina dermed kan «vinne krigen». Den troen oppnås bare gjennom intens fôring med nykanskjer gjennom mange år. Russland har helt fra starten av opptrådt uten å bry seg om de utallige spekulasjonene i media om deres taktikker og strategier, om hvor kort eller lang tid de vil bruke, hvor de vil slå til etc.
Ifølge iNyheter sier VG også at det er «fortsatt uklart hvordan en ukrainsk drone klarte å treffe et mål som ligger hele 1800 kilometer unna Ukraina». Dette er en ekte nykanskje. Det er ikke det minste uklart. Ukraina har enkelte droner som går med lav hastighet og under radaren til russerne, og de er det ikke lett å beskytte seg mot. Hvor denne dronen ble sendt fra, kan man selvsagt spekulere i. Den har ikke lang nok rekkevidde til å bli sendt fra Ukraina. Jeg finner det heller villedende at en ukrainsk drone skal brukes til noe slikt, og det er vel nettopp derfor det er gjort. Vi skal kaste bort tid på uvesentligheter istedenfor å bry oss med at politikerne øser ut milliarder.
Hver slik nykanskje fører til masse aktivitet i kommentarfeltene, og er fullstendig uten konsekvens i virkeligheten.
Virkeligheten
Politikerne øser ikke ut milliarder til Ukraina. De øser ut milliarder til vestlige våpenprodusenter som går i lommene til de største investorene i verden. Uten at det engang blir debattert i Stortinget, uten at en eneste røst sier: Unnskyld, men de midlene kunne vært brukt i Norge i stedet.
De mest avanserte våpensystemene er Himars, Abrams og Patriot. Disse produseres av de største våpenfirmaene Lockheed Martin (Himars artillerisystem, F-35 fly, Sikorsky helikoptre, Aegis maritime våpensystem), Boeing (fly og missiler), General Dynamics (Abrams stridsvogn), Raytheon (Patriot og andre missiler) og Northrop Grumman (fly, missilsystemer, radar).
Blant de største aksjeeierne av alle disse er de tre store investorselskapene State Street, Vanguard og BlackRock. Deres jobb er å tjene mest mulig penger. For dem er krig en fantastisk mulighet til dét.
Vi kan løse Norges inflasjon, arbeidsledighet, kriminalitet og ordne opp med behandling av syke og eldre ved et trylleslag. Det er virkeligheten. Men noen har strupetak på politikerne, som – selv om de er rekruttert blant rasen Homo Imbecilis – nå ser mer ut til å være del av rasen Homo Inhabilis.
Så får resten av befolkningen hygge seg med sine nykanskjer og kaste vekk sine dyrebart tilmålte minutter av resten av livet på dopaminproduserende vås.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
