Det sjelden helt enkle forholdet mellom menn og kvinner er naturligvis et stadig tilbakevendende tema i kunsten, og at det var særskilt komplisert – tidvis svært smertefullt – for Munch, går frem av såvel biografien som flere av verkene hans.

I dette han-og-henne-bildet, som forekommer i flere varianter, er hun helt klart mest opptatt av havet, mens han på et vis forsøker å nærme seg henne med en blanding av fascinasjon og usikkerhet. Det er noe opphøyd ved henne som gjør ham interessert, men han nøler med å forlate komfortsonen, muligens traumatisert av tidligere erfaringer. Hennes verden forblir litt mystisk, men det gjør henne også tiltrekkende. Han spiller, og taper nokså sikkert, but he’s out there, han sparer seg ikke helt.

Det er lett å tenke seg at den blonde kvinnen med den hvite kjolen representerer Milly Thaulow, som var Edvard Munchs første store kjærlighet. Han ble liksom ikke helt ferdig med henne noengang. Men det er all grunn til å tro at han aldri var i tvil om hvilket kjønn hun hadde. Dette ble kjønnsstatisk og heteronormativt – om forlatelse.