Kommune- og fylkestingsvalget ble historisk: For første gang på nesten 100 år er ikke Arbeiderpartiet lenger landets største parti.

Ikke én eneste nordmann har i sitt voksne liv opplevd noe annet enn at Ap var størst av partiene ved alle slags valg. Så skjellsettende er partiets knusende valgnederlag. Velgersvikten har rett og slett historiske dimensjoner.

Det gikk ikke så godt med Arbeiderpartiets samarbeidende partier heller. Hele venstresiden går etter prognosene i skrivende stund om lag 12 prosentpoeng tilbake. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har samlet sett en fremgang på rundt 11 prosentpoeng. Valget ble en folkevandring i retning høyre.

Et nytt parti – Industri- og Næringspartiet – fikk, uten å ha deltatt i én eneste tv-debatt, rundt 3 prosents oppslutning. Det er godt gjort. Partiet må åpenbart ha funnet en nerve som har berørt mange velgere, men som andre partier har ignorert.

Dette ble for Arbeiderpartiet en valgkveld så godt som uten lyspunkter. Fra landsende til landsende, fra store byer, mindre byer og små landkommuner avløste det ene mistrøstige valgresultatet det andre. Enkeltvise gode avvikende resultater er trolig en følge av tillitskapende lokale kandidater med gode resultater å vise til.

Ap har vært på glidende unnabakke lenge. I 2015, året etter at Jonas Gahr Støre ble partileder, oppnådde partiet 33 prosent ved kommunevalget. Så ble det 24,8 for fire år siden. Nå peker prognosen på 21-tallet. Det hjalp ikke at Jonas Gahr Støre reiste rundt i landet og kastet skygge over valgkampen.

Like ille er det i hovedstaden. Da Raymond Johansen lanserte sitt kandidatur som byrådsleder i 2014, viste målingene 36 prosent. Dette gikk ned til 32 prosent ved valget i 2015 og 20 prosent fire år senere. Valget viser at Raymond Johansens regime har halvert Ap’s styrke i Oslo.

Nord-Norge, en gang en kjernelandsdel for Ap, er et sammenhengende katastrofeområde. Tromsø er unntaket og viser hva det betyr å ha en respektert ordfører. Det som ikke lakseskatten har ødelagt for Ap-oppslutningen nordpå, har elektrifiseringen av Melkøya sørget for.

Høyre og FrP gjør et kjempevalg langs hele kysten. På Frøya går Høyre frem fra 13 til 41 prosent. Slik kan vi gå hele kysten sørover.

For ikke å snakke om byene på Østlandet: Drammen, Porsgrunn, Skien, Lillestrøm og Fredrikstad viser massivt velgertap. Sarpsborg – styrt av Ap siden det ble innført alminnelig stemmerett for 110 år siden – får borgerlig flertall. Samme tendens i Innlandet. Gjøvik og Hamar viser sterk svikt. Også i industrikommunen Vestre Toten.

Det blåser en sterk høyrevind over landet. Det slår ikke bare ut til fordel for Høyre, men også for Fremskrittspartiet og Venstre. Hvis vi regner også INP som borgerlig, snakker vi om et valgskred.

Arbeiderpartiet har bare seg selv å takke. Ap er overtatt av storbyeliter som har gjort partiet lite gjenkjennbart. Partiet oppleves som næringslivsfiendtlig og taler nedsettende om gründere og andre skapende krefter. Mange vil si seg lei for at Ap ikke lenger er noe klassisk sosialdemokratisk parti med mål om «å skape og dele», men har lagt seg ut med store folkegrupper.

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er», lyder et gammelt slagord som Ap nå får føle har fortsatt aktualitet. Det sier seg selv at når et parti gjør seg avhengig av sære partier som SV og Miljøpartiet De Grønne, får det følger for Ap’s anseelse. MDG-leder Arild Hermstad sa i en tv-debatt før valget at «Det er rikfolk som kjører bil». Dette bilhatet har i Oslo også smittet over på Ap, som på den måten fornekter at bilen på grunnleggende vis tilhører folks levemåte i vår tid.

Ap’s valgvaker minner mest om minnesamvær. Hvis ikke partiet skifter ledelse og utformer ny politikk, har partiet bare nye bisettelser å se frem til.