Resesjon inntrer når det er økonomisk nedgang i to kvartaler på rad.

Tyskland har i likhet med mange andre europeiske land, opplevd betydelig inflasjon det siste året. Men prisveksten oppgis å være på vei ned.

I april var inflasjonen på 7,2 prosent, mens den var på 7,4 prosent måneden før. Toppen ble nådd i oktober i fjor, da inflasjonen var på 8,8 prosent.

Hvis man skal se etter positive tegn i bildet, er det  at tilbakegangen er blitt noe mindre, og at inflasjonen har falt noe. De negative indikatorene er altså noe mindre negative.

Derfor er det en viss optimisme å spore hos myndighetene. De anslo i forrige måned at landets økonomi i år vil vokse med 0,4 prosent, mens prognosen i januar lød på 0,2 prosent vekst.

Men Tyskland vil etter alt å dømme fortsatt slite med de selvpåførte byrdene av det såkalte grønne skiftet, der lønnsomme og stabile energikilder (kull, olje/gass og kjernekraft) systematisk erstattes av kostbare og upålitelige alternativer som vindkraft. Det er generelt en tvilsom oppskrift på vekst i økonomien.

Det samme kan sies om planene om å bytte ut Tysklands store bilpark med el-biler, med alt det vil innebære av kostnader i ladeinfrastruktur og annet.

Et tredje element som vil forstyrre tysk økonomi både i dag og i uoverskuelig tid fremover, er de økonomiske belastningene ved den enorme innvandringen landet har sett, i stor grad av mennesker fra tredje verden.

Når en nasjon må brødfø og ivareta millioner på millioner av mennesker som ikke kommer ut i arbeid, kan det få selv den sterkeste økonomi til å vakle.