Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606–1669).
Olje på lerret, 82,5 x 65 cm, Wallraf-Richartz Museum, Köln.

Knapt noen andre kunstnere har gjort flere selvportretter enn Rembrandt, i både tegning, grafikk og oljemaleri. Dette skulle bli ett av de aller siste. Det er kjent som Selvportrett som Zeuxis, en gresk maler aktiv på 400-tallet fvt.

Intet er bevart av den klassisk greske malerkunst, men vi finner omtaler i de bevarte kilder.

Det sies at Zeuxis lo seg i hjel da han hadde fullført et bilde av kjærlighetsgudinnen Afrodite, bestilt av en noe tilårskommen dame som insisterte på å være modell for det.

Personlig mistenker jeg at Rembrandt her kan ha funnet inspirasjon hos Predikeren, 1. 2-9 (DNB 1930):

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet. Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen? Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op. Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp. Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.