Arnt Jensvoll 
Irland har tatt mål av seg til å være førende i Vesten på lovgivning som beskytter visse grupper mot «hatefulle ytringer», men nye «skjellsettende» lover møter motstand i folket.
Formål å skape kriminelle?
Det foregår en av media oversett ideologisk kamp for ytringsfriheten i Irland. Justisminister Helen McEntee vil oppdatere landets lovgivning mot hatytringer eftersom gjeldende lovgivning er gjort avleggs av internett og nye kommunikasjonsformer, samt at lovgivningen inneholder betydelige «blindsoner».
I tillegg var den gamle lovgivning ineffektiv i den forstand at den i liten grad var i stand til å «skape» flere kriminelle:
– Loven fra 1989 var ineffektiv fordi den bare sikret 50 domfellelser over 30 år, ifølge en pressemelding fra det irske justisdepartementet (via Catholic Herald).
Kjønnsidentitet skal beskyttes
Det vil om lovgivningen går igjennom i Oireachtas Éireann, Irlands parlament, bli straffbart å benekte eller bagatellisere folkemord og ikke minst vil nye felter innen kjønnsidentitet og handicap få utvidet beskyttelse.
Motstanderne av Criminal Justice Bill mener endringene ikke bare har potensiale i seg til å kvele ytringsfriheten, men faktisk vil gjøre det – og enda verre – at den er et redskap for politisk tankekontroll.
– Ingen fare
Justisminister Helen McEntee mener det ikke er noen fare for irenes ytringsfrihet:
– Hatytringer og ytringsfrihet er ikke det samme. Det er førstnevnte som har til formål å lukke munnen på folk og gjøre dem redd.
– Vi blir alle forferdet når vi hører om homofobi, rasisme og andre hatefulle hendelser i vårt land.
– Selv om frastøtende voldshandlinger og overgrep mot uskyldige mennesker blir mye rapportert, vet vi at det finnes mennesker som lever i konstant frykt for overgrep bare fordi de er den de er.
Fem år i buret
McEntees kritikere hevder det motsatte, at det som bringer folk til taushet er lover som setter kritiske meningsytringer under generell mistanke om å være krenkende eller hatefulle. Loven vil ikke nødvendigvis føre til mange domfellelser; den er utformet slik at prosessen i seg selv er straffen.
Den nye loven vil innføre spesifikk lovgivning mot forsettlig eller hensynsløs kommunikasjon og oppførsel som sannsynligvis vil oppfordre til vold eller hat mot mennesker på grunn av alder, evner, etnisitet, religion, nasjonalitet, seksuell legning eller kjønn.
Strafferammene blir på opptil fem års fengsel.
– Intensjonen er å skremme, å tvinge alle til å være ekstremt forsiktig eftersom ingen har klarhet i hva som er og ikke er tillatt.
2. Intent is to freeze, to frighten, to force every publisher, publication, every social media outlet to err on side of caution, to allow nothing Garda Sargent Nuala O'Woke could question, without any clarity on what is or is not allowed.
Penalty is the process, the court moot— Paddy Manning ن (@PaddyJManning) April 30, 2023
Myntet på politisk feiltenkning
Den nye loven gjør en person ansvarlig for hatkriminalitet selv om vedkommende hevder ikke å ha skjønt at ytringen eller materialet var truende, krenkende eller fornærmende.
Kritikere frykter at loven kan brukes mot «politisk ukorrekte» synspunkter på for eksempel transfolk.
Lovgivningen er et angrep mot uregulerte medier og til syvende og sist mot ytringsfriheten i samfunnet som helhet. Lovforslaget legger opp til at ikke bare spredning, men også besiddelse (sic!) av materiale som kan føre til «hat mot enkeltpersoner eller grupper», skal kunne straffeforfølges.
Twitters eier Elon Musk reagerer forståelig nok på det irske lovforslaget eftersom nettopp frie medier har aktualisert det, og er mest utsatt.
As an Irish citizen, thank you for highlighting this!
— Christopher O’Flynn, M.Ed (@MuinteoirChris) May 1, 2023
Gummibegrepet «hatefulle ytringer»
Hva som defineres inn i gummibegrepet «hatefulle ytringer» kan fort bli likeså politisk som juridisk betinget. Sovjetunionen hadde en slik «gummiparagraf» i straffeloven (§58) som omhandlet «kontrarevolusjon». Med den kunne enhver borger kriminaliseres efter behag.
Et ullent pseudo-juridisk begrep som «hat» er et velvalgt middel for politisk rettshåndhevelse. Du kan dømmes for å være hatefull – uten at loven definerer «hat».
Ireland is about to pass one of the most radical hate speech bills yet. Merely possessing "hateful" material on your devices is enough to face prison time.
Not only that, but the burden of proof is shifted to the accused, who is expected to prove they didn't intend to use the… https://t.co/DA41PEfvbt pic.twitter.com/UGKWzz66kM
— Keith Woods (@KeithWoodsYT) April 28, 2023
Teoretisk sett kan hvem som helst føle seg såret, krenket, hatet, sint på hvem som helst over hva som helst. Å gjøre dette til en kriminell kategori representerer en vilkårlighet og pervertering av konstitusjonelle prinsipper som var utenkelig for få år siden.
I tillegg oppstår det til stadighet nye offergrupper og varianter av kjønn med behov for særskilt rettsvern i vårt villfarne woke-vest. Loven fjerner årtuseners biologisk bestemmelse av kjønn:
– Kjønnet en person uttrykker som sitt foretrukne eller som personen identifiserer seg med. Loven omfatter også transkjønn og andre kjønn enn mann og kvinne.
Homo sovieticus’ gjenkomst
En annen ting er at bevisbyrden er snudd: Staten trenger ikke lenger bevise at det den siktede besidder eller distribuerer er hatmateriale, siktede må bevise at det ikke er hatmateriale.
Det kan bli risikabelt å eie originalverker av forfattere som senere er blitt omskrevet efter woke retningslinjer. Både for individer og media legges det til rette for en ny mental tilstand av selvsensur. For borgerne vil permanent selvsensur bety gjenkomsten av «sovjetmennesket», denne gang i vestlig tapning.
Elastikk i lovgivningen
Ethvert ord kan i prinsippet virke støtende, enhver publikasjon du leser – elektronisk eller på papir – kan i prinsippet inneholde «hatefulle ytringer». Enhver marginalisert gruppe kan om myndighetene ser seg tjent med det, fremstilles som sårbar og med loven i hånd heves over kritikk.
The Hate Speech Bill is at 2nd Stage of the Seanad. In response to our collective challenge, Senator Annie Hoey has confirmed that the Labour Party are broadly satisfied the Bill provides "sufficient legal protection" albeit S10 has received most "criticism". #NoHateSpeechLaw pic.twitter.com/EZZDRl452X
— Lawyers For Justice Ireland (@LFJIreland) May 9, 2023
Globalisten og Great Reset-disippelen Justin Trudeau jobber med en tilsvarende munnkurv-lov.
Kjenn på irernes frustrasjon!
Rebecca Mistereggens bevegende intervju med en irsk delegasjon i Brussel forleden, er vel verd minuttene. De forteller om irenes nye virkelighet i et land på vei til å bli ødelagt av WEF-disipler, en lovgivning som gjør den innfødte befolkningen bokstavelig talt husløse til fordel for migranter og flyktninger – og som altså nu skal nektes å uttrykke seg fritt.
Innslaget med irene starter efter tre minutter og førti sekunder:
Ingen vitser om Erdoğan i Tyrkia
En rekke land har implementert en for myndighetene funksjonell hatprat-lov. I Tyrkia ble Gülşen, en populær, erotisk markedsført popsangerinne, arrestert og nettopp idømt ti måneders betinget fengsel for hatprat efter å ha vitset om landets imam-hatip-skoler.
Hennes forbrytelse var å si at gitaristens eneste perversjon var å ha gått på en slik skole. Gjentar hun sine morsomheter må dommen sones.
Erdoğan har sin utdannelse fra en imam-hatip-skole. Samme dag som Gülşen ble dømt, løslot Erdoğan et Hizbollah-medlem som satt på livstid for å ha kvalt tre mennesker:
Şarkıcı Gülşen'e imam hatip davasında 10 ay hapis cezası verildi.
Aynı gün Erdoğan, 3 kişiyi boğarak öldürmek suçundan ağırlaştırılmış müebbete hapse mahkum olan Hizbullahçıyı serbest bıraktı.
Ama gerçek Budizm bu değil. pic.twitter.com/spG4ANP7FM
— GökHan (@Uzaktan_Gelen_) May 4, 2023
Ferskt fra woke
Nu er det kommet en ny krenkbar gruppe: Barn. Setter du deg over dem er det «childism».
Nå har woke kultistene laget et nytt ord for å kunne kalle folk for slemme mennesker.
Hvor lenge vil folk akseptere denne galskapen før de sier nok er nok?
pic.twitter.com/g41NlHMrVn— Ekstremisten™️ 🎭 (@Ekstremisten) May 9, 2023
Lørdag arrangeres det nye demonstrasjoner mot loven i Dublin.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
