Konflikten mellom Rødt og Steigan.no var tema i Politisk kvarter. Særlig Rødt i Trondheim er klar på at tillitsverv i Rødt er uforenlig med en rolle i Mot Dag AS, som eier Steigan.no. Partisekretæren vet ikke helt hvilket ben hun skal stå på, men heller mot «uforenlig».

Det gjør vondt for et parti som vokste ut av AKP (m-l) å skulle gå imot og bannlyse partilederen. Kaster partiet vrak på sin fortid eller er det Steigan.no som har utviklet seg til noe uspiselig? Konflikten river i sjela.

Men Rødt er blitt et parlamentarisk parti som gjerne vil være del av det gode selskap. Partisekretær Benedikte Prynseid Hansen har adoptert terminologien til MSM og Stortingspartiet. Der i gården bruker man begrepet «konspirasjonsteorier» uten å blunke og uten å definere hva man legger i ordet.

Steigan svarer at det er en hersketeknikk, hvilket det selvsagt er.  Det norske politiske systemet har adoptert et helt vokabular uten å spørre hvor det kommer fra og hvem det tjener.

Venstresiden var tidligere eksperter på å spidde slike ord og spørre: Cui bono? Hvem tjener det. Nå svinger de seg heller i dansen.

Steigan kommer til dekket bord.

Det er ingen tvil om at nettsiden har fått et løft fordi den ene krisen avløser den andre. Fellesnevneren er at håndteringen av dem har økt mistilliten til systemet. Folk er i dag nesten villig til å tro hva som helst. Marie Velsand og Medietilsynet kan si «desinformasjon» og faktisk.no «falske nyheter» så mye de vil. Den eldre generasjon biter det ikke på.

Hvis Steigan.no, Resett.no, rights.no og Document.no hadde opptrådt som en blokk ville gjennomslagskraften kunnet bli større. Men forskjellene er for store. MSM må gjerne snakke om «alternative medier». Virkeligheten er noe annet.

Resett vinket farvel til den viktigste konflikten i vår tid da Lurås begynte å omtale Trump som leder for en «sekt» og brukte ordet «fører». Det var ikke bare det at han brukte Demokratenes terminologi. Verre var det at det var dårlig underbygd. Helge Lurås visste ikke hva han snakket om.

Steigan er annerledes. Han er fortsatt ideologen som han alltid har vært. Fordi MSM har beveget seg inn i et narrativ som ikke har noen forbindelse til den tradisjonen de har stått i, står de laglig til for hogg. De har gjort seg selv historieløse.

I tillegg har de abonnert på konspirasjonsteorier fra USA. Russiagate ble brukt til å ødelegge Trump. Spesialetterforsker Durham ruller opp konspirasjonen som norske medier og politikere ikke tør nevne.

Før eller siden kommer denne kunnskapsløshetens boomerangen til å treffe dem.

Steigan er ute i et annet ærend: Han er pro-Kina og det er her diskrepansen mellom mistilliten til USA og EU og fortielsen av Kinas politikk blir grotesk. Steigan skriver om Big Pharma og farene ved vaksinene. Men ikke om at viruset kom fra Wuhan og ble eksportert til verden med hensikt.

Steigan er også for kinesisk anneksjon av Taiwan. Det vil bety enten storkrig eller at verden underkastes Kina.

USA oppmuntrer taiwanesisk separatisme, og gjør militære forberedelser for å intervenere på Taiwan. Og samtidig er det ingen tvil om at Kina kommer til å innlemme øya med makt dersom de finner det nødvendig.

Xi Jinping: – Gjenforening med Taiwan vil komme til å skje. USA: – Vi er rede til å forsvare Taiwan militært.

Problemet til norske medier er at de møter seg selv i døren: Også de abonnerer på konspirasjonen Russiagate og beskytter Kina.

De har mer til felles med Steigan.no enn de vil være ved.

Det er ikke lett å holde tingene fra hverandre.

I det øyeblikk du gir slipp på kontrollerende informasjon, mister du grepet på virkeligheten.

Norske medier har gjort det. Steigan driver sitt kjør som er å undergrave Vesten.

Han skriver mye om Blackrock og Vanguard. Men han skriver ikke at disse bøyer seg for og legger til rette for at verden overtas av Kina.

 

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.