Oljenæringen pumper ut mer og mer penger. Fra Martin Linge-feltet i Nordsjøen, foto: Jan Arne Wold / Equinor / NTB
Pandemien har gitt store ekstrakostnader for norsk økonomi. Da kommer det godt med at statens oljeinntekter nå går rett til værs. Hvilke politikere med vettet i behold vil legge ned en slik næring?
Staten har måttet bla opp enorme summer i ekstraordinære stønader og tiltak som følge av pandemien. Og de økonomiske byrdene knyttet til koronaen, vil tynge landet en stund ennå.
Koronakommisjonen anslår at de samlede nasjonale kostandene blir i størrelsesorden 330 milliarder kroner. Det er enorme summer:
Koronakommisjonen anslår kostnadene for koronakrisen og smitteverntiltakene til 60.000 kroner per innbygger for perioden 2020-2023, men understreker at anslagene er usikre.
Men takket være oljenæringen har Norge hatt nokså unike økonomiske ressurser til å takle dette. Knapt noen av våre europeiske naboer har vært i nærheten av å kunne trekke på denne typen reserver, og uanstrengt pøse inn milliarder der myndighetene fant det for godt.
Det å få den samfunnsøkonomiske betydningen av oljevirksomheten så tydelig demonstrert, har antagelig vært en tankevekker for en del norske politikere.
Det formelig sprutes penger ut av norsk oljenæring og inn i norsk samfunnsmaskineri, og det meldes nå om at lønnsomheten er høyere enn noensinne. Dette har sammenheng med ekstremt høy oljepris.
Nettavisen har omtalt saken, og skriver:
Norge tjener godt over 800 kroner per fat nordsjøolje. Aldri noensinne før har prisen vært så høy.
Mange politikere har i årevis snakket om at oljenæringen skal trappes ned, fases ut eller rett og slett legges ned. Noen har ropt det ut, andre har mumlet litt mer lavmælt om det.
Men så langt har ikke virksomheten mistet noe av sin fart, tvert imot, ifølge Nettavisen:
I 2021 var oljeproduksjonen på norsk sokkel 27 prosent høyere enn i 2019.
Det er full fart forover, med andre ord. Pengemaskinen går på høygir.
Dette er i utgangspunktet godt nytt for alle politikere som liker å fordele penger utover til alle sine favorittformål. Det vil si alle. Utgiftene og pengeslukene står i kø, både innenlands og (ikke minst) utenlands.
Men så var det dette at de samme politikerne, i hvert fall de fleste av dem, også vil «redde verden» fra en påstått klimakrise der norske oljevirksomhet angivelig spiller en nøkkelrolle.
Presset av skrik og skrål fra ungdomsorganisasjoner og aktivistjournalister i de store mediene, har veike politikere i de fleste partier motstrebende lovet å kutte ned på eller legge ned oljevirksomheten.
Men når politikerne i disse dager ser hvilke pengestrømmer som faktisk skapes fra oljesektoren, og samtidig erfarer hvor viktig det er for alle deres rause planer å ha slike summer til rådighet, kan ideen om oljestans bli blytung å realisere.
Det kan fort bli slik at det eller de partier som til enhver tid sitter i regjering, vil sørge for å utsette alle slike tiltak, skyve det inn i fremtiden. De ansvarlige innser at det rett og slett ikke kan settes opp noe fornuftig statsbudsjett uten disse inntektene.
Det er ikke mulig å servere folket den typen velferdskutt og kutt i det meste annet som ville være nødvendig dersom man måtte klare seg uten massive oljeinntekter. Helsevesen, pensjoner, trygder, utdanning, veier, alle slags andre offentlige tilbud, ja, det meste av offentlige goder ville bli sterkt redusert.
De partier som er i opposisjon, vil trolig fortsette som før med å messe om snarlig utfasing/nedstengning av oljevirksomheten.
Men det blir det ikke noe av, ganske enkelt fordi det i virkelighetens verden er politisk ugjennomførbart for dem som sitter med regjeringsmakt.
Les også, om Kirkens merkelige olje-motstand:
Listhaug raser mot kirken: – Slutt å opptre som et politisk parti
Bestill fra Document forlag i dag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
