Støre vil gjerne fremstå som den ansvarlige i koronapolitikken, men spørsmålet er: for hvem? For borgerne eller for sin egen posisjon? Den som hørte Støre på pressekonferansen, kunne høre at han var mest opptatt av seg selv og sin egen posisjon. Derfor faller han igjennom.

Vi som har fulgt med på pandemiens berg-og-dal-bane, vet nå at ansvaret er fjernet fra politikernes skuldre: Omikron sprer seg uansett hva politikerne bestemmer. Alle bestemmelsene om en-meter, 50 i lokalet, ikke ta kollektiv i rushtiden osv. er betydningsløse. De har ingen virkning. Smitten ruller videre uansett.

Politikerne later som de bryr seg, men det de bryr seg om, er å gi inntrykk av at de bryr seg. Dette har folk oppdaget, derfor blir de irriterte over all «omsorgen» når den betyr permitteringer og unødvendige restriksjoner.

Du skjønner at noe er galt når en kollega sist fredag går ut på byen og drikker lettøl. 4,7 prosent er for farlig. Dette har ikke noe med smittevern å gjøre. Det spiller på gamle fordommer om nordmenns forhold til alkohol og sex. Det ene fører til det andre.

Men det har ingenting med realitetene å gjøre. Omikron er så smittsomt at det holder med å ta en tur på kjøpesenteret og passere noen i rulletrappen.

Derfor vil alle få det. Når smitten går i taket og antall innlagte faller, trenger man ikke lure på noe mer. Likevel snakket Støre om å dempe toppene. Det er bare tullprat. Støre klarer ikke dempe noe som helst.

Kjerkol presterte å si at de måtte bevare kontrollen. Den har de mistet for lenge siden. Men det gjør ikke noe. Jo raskere vi blir immune, jo bedre.

Norske medier og journalister sørger for å holde hverandre immune mot virkeligheten: I utlandet lærer vi at selv CNN måtte innrømme at munnbind ikke virker. Det gjør heller ikke vaksiner, og dette er det mest alvorlige. Likevel jabber Støre om at vi må ta vaksiner. Nei, det er faktisk slik at vaksinerte blir lettere syke. Det er en ubehagelig sannhet som er tung å erkjenne: Hele vaksineregimet er uten mening fordi vaksinen ikke virker mot omikron.

Vaksinen har vært nyttig for noen svake grupper, særlig eldre. Men dét er det hele. Maset om at alle må ta en tredje dose, er ressurssløseri og utsetter mennesker for økt risiko for bivirkninger. Norske medier tør ikke gjengi disse undersøkelsene. Men de når likevel frem. Man skulle tro at mediene var overbevist om at Norge er omgitt av en internettmur, en wall of fire, slik Kina er.